Debattinnlegg: Ola Braanaas og Øyvind Kråkås, Firda Seafood Group
Tenk deg at du er en bonde, var blitt fratatt 12 prosent av gården din, og fikk varsel om ytterligere 6 prosent konfiskering. Argumentet var din negative påvirkning på omgivelsene. Det ville oppleves inngripende, kanskje urettferdig, hvis alle bøndene i fylket fikk det samme pålegget, men med ganske ulike utgangspunkt.
Uansett tenkte du at det ville styrke din anerkjennelse og dine fremtidsutsikter når resultatene forelå. Du hadde gitt ditt bidrag, og ville få din del av æren, når medisinen virket. Da kunne du planlegge uten tanke på ytterligere vingeklipping.
Ordningen med «trafikklys» skulle gjøre oppdrettsnæringen miljøtilpasset og forutsigbar. Et system skulle gi vekst der det var forsvarlig, og områder med problemer skulle rehabiliteres til god status. Slik er det ikke blitt, og flere svakheter i systemet gjør at det heller ikke kan fungere etter ambisjonene, slår Havbruksutvalget fast.
Hvordan virker (ikke) systemet?
For det første: Systemet styres ikke etter lus på oppdrettsfisk, men etter beregninger av dødelighet hos villfisk som følge av lusesmitte fra oppdrettsanlegg i et område. Denne blir estimert gjennom komplekse modeller, som vi ikke skal ta opp til diskusjon her. Men i et komplekst og krevende behandlingsløp, har man ofte en sikker målestokk: Er pasienten blitt bedre?
Ingen informasjon tilsier at inndragning av produksjonsvolumer i oppdrett har hatt effekt på villfiskens overlevelse. Fagmiljøene som har ansvaret for «driften» av systemet har uttalt at det vil ta 20 år med nedbygging å oppnå tilstrekkelige resultater, og at systemet er uegnet til å nå målene man satte seg. De har foreslått fundamentale endringer.
Samtidig som prosessen siger sakte frem, vil staten trekke inn nye 6 prosent i hele Vestland, nær sagt av gammel vane. Det er lite målrettet og ufattelig kostbart, i form av tapt produksjon og bearbeiding, og ikke minst enorme tap i leverandørindustrien. Og kanskje verst, tap av investeringer for fremtiden.
Vi har nøkternt anslått at samfunnet vil tape over 100 millioner i skatter og avgifter fra bedriften årlig
På samme tid advares det mot fallende produktivitet i Norge. «Festen er over. Vi har ikke råd til å opprettholde velferd og lønn om vi ikke øker produktiviteten vår», sier Høyres statsministerkandidat Erna Solberg til Dagbladet. Og det er de store, produktive næringene som må ta ansvar, sammen med politiske reformer.
Tapene forplanter seg til storsamfunnet gjennom tapte skatter og avgifter. Mens man snakker om å kutte i velferdsordninger, legge ned helsetilbud og utdanningstilbud, kutte i forskning og skrinlegge samferdselsprosjekter, kan det virke inkonsekvent å bygge ned subsidiefri virksomhet på grunnlag av et tankesett som ikke lever opp til løftene.
Vi har beregnet samlet tap av produksjon ved vårt bearbeidingsanlegg til 5.200 tonn fisk årlig, med det varslede nedtrekket. 35 fulle arbeidsdager for 250 ansatte, 289 vogntog med mat i året. Nedbyggingen går gjennom alle ledd av konsernet, som er fullintegrert fra yngel til filet.
Vi har nøkternt anslått at samfunnet vil tape over 100 millioner i skatter og avgifter fra bedriften årlig. Dette tilsvarer, som en tragisk ironi, kuttet som den viktigste forskningsinstitusjonen i landet innenfor havressurser og økologi, Havforskningsinstituttet, nå risikerer å måtte gjennomføre.
Regner man tapet for hele Vestlandet, kan man bare gråte over hva man kunne finansiert innenfor helse, utdanning, samferdsel, forskning, kultur og andre samfunnsnyttige formål med de pengene man nå «brenner», uten at man oppnår de ønskede resultatene for miljøet.
Men det finnes et lyspunkt: Nøkkelen ligger hos statsråden. Ved å holde igjen på det vedtatte nedtrekket, lytte til fagmiljøenes råd, og redefinere trafikklyssystemet, kan hun gjøre det beste både for fellesskapet, miljøet og en næring som holder oppe aktiviteten langs hele kysten, og er viktig for hele landet.
Ola Braanaas
Konserndirektør i Firda Seafood Group
Øyvind Kråkås
Samfunnskontakt i Firda Seafood Group
