NHH-professor Tor W. Andreassen tar i Finansavisen 22. mai til orde for at kunstig intelligens (AI) må bli pensum på norske høyskoler og universiteter. Det gjør han rett i. Implikasjonene av AI blir så gjennomgripende at næringslivsledere også må på kurs.
Mye tyder på at ChatGPT vil få enda større ringvirkninger enn internett på 1990-tallet og lanseringen av iPhone hadde for utbredelsen av smarttelefonen i 2007. I løpet av tre måneder etter lanseringen i fjor høst hadde ChatGPT 3.5 mer enn 100 millioner brukere og om lag 13 millioner daglige brukere.
De fleste norske bedrifter har hatt AI på sin liste over teknologiutvikling som kan påvirke virksomheten, men norsk næringsliv har vært tregere til å ta i bruk kunstig intelligens enn bedrifter i våre naboland. Introduksjonen av ChatGPT bør være en «wakeup call».
AI-revolusjonen er forbundet med mange risikoer. Virksomheter kan miste personlig kontakt med kundene sine, og bedrifter som ikke har råd til å investere i de nye teknologiene, kan bli utkonkurrert.
Kunstig intelligens har potensial til å endre nærings- og samfunnslivet på så mange måter at ledere i alle sektorer må sette seg inn i hva teknologien kan bety for dem. Bedriftenes effektiviseringsbehov, kombinert med kundenes forventninger om personaliserte tjenester, bør gjøre AI til et hovedtema på ledermøtene i alle bedrifter. Det holder ikke lenger å være best i egen bransje eller produktkategori; forbrukere sammenligner bruker- og kundeopplevelser på tvers av næringer.
Odd Arild Grefstad
Konsernsjef i Storebrand
Emma Tryti
Adm. direktør i Kron fra Storebrand
(Innlegget er noe forkortet. Red.)
