– Mens prisutviklingen så langt i år er flat, har omsetningsvolumet tatt seg betydelig opp fra 2023 og er nå på nivå med årene før pandemien, sier adm. direktør i Eiendom Norge, Henning Lauridsen.
Bransjeorganisasjonen slapp torsdag fritidsboligstatistikken for første halvår. Den viser at prisene falt med 0,6 prosent, og at den typiske hytta i Norge nå koster 3,21 millioner.
Ulik utvikling blant de ulike segmentene
I årets seks første måneder ble det solgt 2.600 hytter på landsbasis – hvilket er en økning på 8,7 prosent fra samme periode i 2023.
- Fjellhyttene hadde en gjennomsnittspris på 3.498.164 kroner, opp 3,8 prosent fra 2023.
- Sjøhyttene hadde en gjennomsnittspris på 3.457.321 kroner, ned 7,8 prosent fra 2023.
- Innlandshyttene hadde en gjennomsnittspris på 1.903.051 kroner, opp 7,4 prosent fra 2023.
– Både i kroner og prosent er det sjøhyttene som har hatt det største prisfallet. I 2022 målte vi gjennomsnittprisen for en sjøhytte til over 4 millioner. Nå ligger gjennomsnittsnivået for både fjellhytter og sjøhytter tilnærmet likt, sier han.
STABILT: Eiendom Norge-topp Henning Lauridsen spår et stabilt hyttemarked fremover. Foto: Iván Kverme
Selges fortsatt dyre hytter – men færre av de aller dyreste
Under pandemien skjedde det et skifte i antallet omsetninger av hytter til en pris over 5 millioner. Dette segmentet har nesten doblet seg i omfang siden før pandemien.
– Antallet transaksjoner over 5 millioner holder stand, og det er i første halvår solgt 390 hytter til over 5 millioner. Det er en økning på 6,8 prosent fra i fjor. Det er en økning i hyttene mellom 5 og 15 millioner, mens det er solgt færre av de aller dyreste over 15 millioner, sier han.
I første halvår 2024 ble det omsatt 2.600 hytter i bruktmarkedet, hvor av 1.300 var fjellhytter, 851 var sjøhytter og 449 var innlandshytter.
Det var flest omsetninger i kommunene Trysil, Vinje og Hol.
– I Trysil var én av fire hytter kjøpt av en utenlandsk statsborger, og her har mengden utenlandske kjøpere økt de seneste to årene. I landet forøvrig er antallet utenlandske kjøpere en så liten andel av totalomsetningen at det er vanskelig å si om dette utgjør en trend, sier Lauridsen.
Kystkommunene Vestby (9.433.333 kroner), Færder (7.929.286 kroner) og Kragerø (6.763.696 kroner) var kommunene med de høyeste fritidsboligprisene ved sjøen.
Dyrest av fjellkommunene var Ringebu (7.507.691 kroner), Øyer (6.361.140 kroner) og Hemsedal (5.768.688 kroner).
Økt salgstid og større prisavslag
I gjennomsnitt tok det 125 dager å selge en fritidsbolig, mens den typiske formidlingstiden var på 54 dager.
– Salgstiden øker fra i fjor, og den har også økt sammenlignet med pandemiårene 2021 og 2022. Nå er salgstiden tilbake på prepandemisk nivå, og det er dette nivået som er den historiske normalen i fritidsboligmarkedet, sier Lauridsen.
– I snitt må selgere akseptere et avvik fra prisantydning til solgtpris på 3,2 prosent. Også dette er i tråd med hvordan det har vært historisk. I sum er fritidsboligmarkedet friskmeldt, og det er lite sannsynlig at vi skal tilbake til de ville tilstandene i hyttemarkedet som vi opplevde under pandemien. Vi tror hyttemarkedet vil utvikle seg stabilt, sier Lauridsen.
