Etter Finanstilsynets vurdering tilsier hensynet til finansiell stabilitet at det fortsatt settes rammer for bankenes utlånspraksis, og at gjeldende regulering i hovedsak videreføres, skriver Finanstilsynet i en pressemelding fredag.
Den nye forskriften bør tre i kraft 1. januar 2025.
Hovedpunktene i dagens forskrift er at man kan låne maks fem ganger husholdningens inntekt, da er all gjeld tatt med - som studiegjeld, boliglån og eventuelt andre. I tillegg må låntager ha minst 15 prosent egenkapital. Egenkapitalkravet har gitt problemer for spesielt unge og nyutdannede som ikke kan benytte seg av «foreldrebanken», det vil si at foreldrene enten kan stille med kontanter til egenkapitalkravet, eller at man kan bruke foreldrenes hus eller hytter som sidesikkerhet for eget boligkjøp.
– Erfaringer fra Norge og andre land viser at høy gjeld øker risikoen for finansiell ustabilitet. Det kan forsterke et tilbakeslag i økonomien og medføre store kostnader for den enkelte og samfunnet som helhet, sier finanstilsynsdirektør Per Mathis Kongsrud i en kommentar.
Finanstilsynet tilrår at gjeldende krav til betjeningsevne, maksimal gjeld i forhold til inntekt (gjeldsgrad) og avdragsbetaling videreføres. Kravet til maksimal belåningsgrad for lån med pant i bolig blir også foreslått videreført.
Tilsynet skriver i sin begrunnelse at forskriften har bidratt til å dempe andelen husholdninger med svært høy gjeld.
Husholdningenes samlede gjeldsbelastning er noe redusert den siste tiden, men er fortsatt høy, både historisk og sammenlignet med andre land. Mange låntagere har svært høy gjeld. Det er fare for at gjeldsveksten tiltar i styrke dersom det gis lettelser i forskriften eller inflasjon og rentenivå avtar i årene fremover, skriver Finanstilsynet i pressemeldingen.
– Kan avskaffes
– Vi er skuffet over Finanstilsynet. De gjør nok en gang en for dårlig utredningsjobb. Det er kritikkverdig at det er selektiv kildebruk og manglende referanser til øvrig forskning på området, sier Eiendom Norge-direktør Henning Lauridsen, i en pressemelding.
– Utlånsforskriften er utgått på dato og Finansdepartementet trenger egentlig ikke foreta seg noe. De kan bare la den løpe ut, sier han.
– Dette er særlig oppsiktsvekkende sett i lys av flere norske økonomer i vår gjorde en gjennomgang av forskningen på tema i Samfunnsøkonomen, og nettopp konkluderte med at det er usikkert om reguleringen faktisk har oppnådd målet om redusert sårbarhet i husholdningene og vekst i boligpriser og gjeld. I stedet har forskriften bidratt til større ulikhet i samfunnet og gjort sårbare husholdninger enda mer sårbare, sier Lauridsen.
– Vi forventer vi at Finansdepartementet ser bort ifra Finanstilsynets råd, da det strider imot enhver logikk å beholde reguleringer som har store skadevirkninger og ikke virker etter hensikten, påpeker han.
Finanstilsynets forslag til justeringer i utlånsforskriften
1. Forskriften videreføres og fastsettes uten opphørsdato, men skal evalueres minst hvert tredje år.
2. Gjeldende krav til betjeningsevne videreføres.
3. Gjeldende krav til maksimal gjeldsgrad videreføres.
4. Gjeldende krav til maksimal belåningsgrad for lån med pant i bolig videreføres.
5. Ved beregning av belåningsgrad begrenses tillatt tilleggssikkerhet til sidesikkerhet i annen fast eiendom eid av låntaker eller tredjemann (realkausjon).
6. Gjeldende krav til avdrag for lån med pant i bolig og usikret kreditt videreføres.
7. Gjeldende fleksibilitetskvoter for lån med pant i bolig, usikret kreditt og annet pant enn bolig videreføres.
8. Låneplattformer omfattes ikke av utlånsforskriften.
9. Boligkjøpsmodeller (leie til eie- og deleie-avtaler) der leietaker ikke bærer den finansielle risikoen, tas ikke inn i virkeområdet til forskriften.
10. Unntaket for kapitalfrigjøringskreditter videreføres.
11. Unntaket for pantelånsvirksomhet videreføres.
12. Det innføres unntak for lån etter verdipapirhandelloven § 2-6 første ledd nr. 2 der verdipapirforetak yter kreditt med pant kun i verdipapirer for kjøp av verdipapirer gjennom foretaket.
– Rigide egenkapitalkrav
Også adm. direktør Carl O. Geving i Norges Eiendomsmeglerforbund er skuffet.
– Det er skuffende at Finanstilsynet ikke foreslår endringer i dagens rigide egenkapitalkrav. Vi er enig i behovet for en forskrift som regulerer bankenes utlånspraksis, men uenig i hvordan den er utformet. Høye krav til egenkapital skviser husholdningens likviditet, skaper sårbarhet for uforutsette utgifter og uheldig forskjeller mellom de som har foreldrehjelp og de som må klare seg selv, sier han i en pressemelding.
– Førstegangsetablerere med god betjeningsevne bør kunne låne mer forutsatt at de forplikter seg til andre sikringstiltak som fastrentelån eller forsikring mot boligprisfall. Vi mener at det vil gi en sunnere utlånspraksis enn dagens ordning der det fokuseres ensidig på bankenes pantesikkerhet og husholdningenes boligformue, sier han videre.
Byggebransjen mener det må åpnes for større endringer i forskriften for å sikre boligbyggingen.
– Det er krise i boligforsyningen. Salg og igangsetting av nye boliger er halvparten av det nødvendige behovet, sier adm. direktør Lars Jacob Hiim i en pressemelding.
– Kostnader ved regulering
I mai publiserte seks forskere artikkelen «Hvordan virker utlånsforskriften? En oppsummering av forskningslitteraturen» i Samfunnsøkonomen.
– Det er noen kostnader ved å regulere boliglån, og det kan justeres i hvert fall på to måter. En mulig endring er at man kan lette på kravet om belåningsgrad – altså egenkapitalkravet på 15 prosent mot at man krever høyere avdrag i starten av låneperioden. Det gjør foreldrebanken mindre viktig. I tillegg kunne man valgt å inflasjonsjustere forskriften, så man får en realforskrift i stedet for nominelle krav, sa en av forfatterne, Jeanette Fjære-Lindkjenn, som tar doktorgraden ved OsloMet, til Finansavisen.
«Argumentasjonen for hva utlånsreguleringen skal oppnå varierer på tvers av ulike aktører og over tid», skriver forfatterne.
– Har ikke det uttalte formålet vært å redusere husholdningenes belåning slik at de kan stå bedre rustet i tøffere tider?
– Det er to spørsmål du stiller der. Selv om man påvirker belåningen, er det ikke gitt at det påvirker sårbarheten, sa Fjære-Lindkjenn.
