Uttalelsen kommer etter regjeringens endringer i boliglånsforskriften, der egenkapitalkravet nedjusteres fra 15 til 10 prosent.
Hun mener endringen kommer i en periode der det uansett er ventet veldig sterk boligprisvekst.
– Det kommer rentekutt fremover og det ferdigstilles veldig få boliger, så du har to drivere som gir tiltakende prisvekst de kommende årene. Jeg er usikker på om effekten blir den man tenkte og det kan hende det kun har en prisdrivende effekt. Kombinert med sterk boligbygging kunne man fått effekten man ville ha, sier sjeføkonomen.
Macic tror flere vil kjempe om de samme objektene, som vil drive prisene opp.
– Jeg vil tro at hovedtanken er å hjelpe førstegangskjøpere inn på markedet og gjøre det enklere for dem som tjener godt nok, men som ikke har nok egenkapital. Flere kommer til å kjempe om få objekter. Det blir enklere å vinne budrunder, men de vinner til en høyere pris. Så lenge det ikke kommer flere boliger på markedet, vil enda flere ha penger til å kjempe om boligene som finnes der ute, sier hun.
Venter prisvekst
– Prisene kommer til å gå så mye at reduksjonen i kravet vil bli spist opp av prisøkningene, sier Privatmegler-sjef Grethe Meier.
Meier ville heller ønsket at regjeringen ga bankene større fleksibilitet.
– Forskriften hadde gode intensjoner når den kom, og gjorde nok jobben da rentene lå nær null. Nå er det for mange negative effekter som ikke veier opp for det positive.
Meier tror ikke kuttet i egenkapitalkravet er nok for å hjelpe de som skal etablere seg i boligmarkedet for første gang og som har tilstrekkelig inntekt, men ikke nok egenkapital.
– Jeg ville heller ønsket at de ga bankene større fleksibilitet. Bankene har vist at de har evne til å gjøre selvstendige vurderinger av belåningsgrad, og bankenes tap er tilnærmet null.
Skuffet
Adm. direktør Henning Lauridsen i Eiendom Norge mener generelt at reduksjonen er positiv, men er likevel skuffet over at forskriften videreføres.
– Fortsatt forskrift betyr at mange som har tilstrekkelig betjeningsevne ikke vil få boliglån. Siden utlånsforskriften ble innført i 2015 har andelen som eier bolig sunket. Denne utviklingen vil dessverre fortsette, sier han.
– Det sender et sterkt signal om at forskriften er noe regjeringen vil beholde.
Han trekker frem at forskriften tidligere har vært opp til vurdering annenhvert år.
– Nå risikerer man at man ikke får disse vurderingene med jevne mellomrom, og det er først nå vi begynner å få omfattende forskning på virkningen av forskriften, som viser at virkningen på boligprisene er begrenset, sier Lauridsen.
– I tillegg har den ikke redusert sårbarheten i husholdningene, fordi likviditet er viktigere enn størrelsen på lånet når det oppstår pressede situasjoner, og da er det synd at likviditeten tømmes for å oppnå egenkapitalkravet.
Lauridsen ser imidlertid et lite lysglimt i at nedjusteringen av kravet kan føre til en styrkning av igangsettingen av nye boliger.
– Det er nok ganske mange prosjekter som er nær å realiseres hvis boligprisene går opp noen prosent ekstra, sier han.
