<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">

NHO vil bruke opp strøm vi ikke har og aldri vil få

NHO klager på strømprisene, men vil likevel bruke enorme mengder strøm på elektrifisering av plattformer i Nordsjøen. Paradoksalt, mener Anders T. Frøvig.

Publisert 12. jan. 2023 kl. 18.53
Lesetid: 2 minutter
Artikkellengde er 490 ord
HELHJERTET STØTTE: NHO synes det er bra at plattformene i Nordsjøen skal øke forbruket fra dagens 11 TWh til 23 TWh i året. Her NHO-sjef Ole Erik Almlid under en pressekonferanse om strømtiltak for næringslivet. Foto: NTB

NHO mener Norge trenger en årlig strømproduksjon på 204 terawattimer (TWh) i 2030 for å dekke et voksende behov for strøm, opp 47 TWh fra 2021, men mener samtidig at det er svært usikkert om man klarer å øke produksjonen så mye. Med dette som bakteppe, og i en situasjon med strømpriskrise i Norge, gir NHO likevel sin helhjertede støtte til ytterligere elektrifisering av sokkelen, noe som vil kreve nye 12 TWh årlig, opp til 23 TWh fra dagens 11 TWh. Dette fremkommer i et intervju med NHO-sjef Ole Erik Almlid i E24 den 5. januar.

Ved ytterligere elektrifisering av sokkelen nå risikerer vi å gjøre knappheten på strøm i Norge permanent
Anders T. Frøvig. Foto: Privat

«Ikke selg skinnet før bjørnen er skutt» het det seg i gamle dager, den gang folk tok sine forholdsregler. Det kanskje mest treffsikre fremstøtet NHO kunne ha kommet med for å avhjelpe kraftsituasjonen i Norge (og dermed også medlemsbedriftenes strømkostnader) på mellomlang sikt, ville vært å anbefale stans av ytterligere elektrifisering av norsk sokkel inntil man ser om kraftutbyggingen blir tilstrekkelig til å dekke det økte strømbehovet som NHO varsler. Ved ytterligere elektrifisering av sokkelen nå risikerer vi å gjøre knappheten på strøm i Norge permanent, og med det sementere norske strømpriser på tyske og britiske nivåer.

NHOs mål om 47 TWh økning av kraftproduksjonen frem til 2030 krever en årlig utbygging på 6,7 TWh produksjon hvert år i syv år (ref. de røde søylene i figuren). Disse røde søylene er seks ganger så høye som dem vi har sett de foregående 30 årene, ref. figurens lyseblå søyler. En seksdobling av årlig utbyggingstakt til 6,7 TWh årlig de neste syv årene synes å ha formodningen mot seg, for å si det diplomatisk.

NHO-sjef Ole Erik Almlid konfronteres med at å droppe (sammenfallende med betinget utsettelse av) ytterligere elektrifisering av sokkelen ville redusert kraftbehovet. «Vi kommer til å høre mye av det», er NHO-sjefens respons. Kan det skyldes at dropping/utsettelse fremstår som det eneste fornuftige?

«Mens gresset gror, dør kua» er et ordtak som passer godt når vi ser hvordan norske bedrifter som i utgangspunktet er levedyktige og sunne nå avmagres og bukker under av vedvarende skyhøye strømpriser som har gitt en ekstraregning det siste året på i størrelsesorden 65 milliarder kroner (strømpris mer enn 160 øre/kWh over normalen, multiplisert med et antatt forbruk på 40 TWh). Regjeringen bedyrer at det arbeides hardt for å avhjelpe situasjonen, men har hittil bare servert bedriftene en krisepakke på usle 3 milliarder kroner som NHO ubegripelig nok satte sitt godkjent-stempel på.

I en slik situasjon tviholder altså NHO på igangsetting av ytterligere elektrifisering av norsk sokkel som med sikkerhet gir et negativt årsbidrag til norsk kraftbalanse på 12 TWh, og dette før man har noen som helst sikkerhet for at drømmemålet på 47 TWh produksjonsvekst innen 2030 blir innfridd.

Anders T. Frøvig

Selvstendig konsulent og analytiker