Kynisk om klimamål
Gratispassasjerproblemet kjennetegner både klima og fisk. Slike problemer lar seg løse, og ofte ved statsmakt, skriver NHH-professor Gunnar S. Eskeland som tilsvar til Rögnvaldur Hannesson.
EU vedtok i fjor Emissions Trading System 2 (ETS2), en lov for prising av karbonutslipp fra drivstoff. Med vedtaket fulgte et løfte om at oljeselskapene ikke skal betale mer enn 45 euro pr. tonn CO2 når loven trer i kraft fra 2027.
Men Europaparlamentets sjefsforhandler i saken, Peter Liese, hevder ifølge Dagbladet overfor nettstedet Euractiv at han nå er «litt mer pessimistisk» til at løftet om en 45 euro-grense vil bli holdt.
Denne ville i praksis ha gitt rundt 10 eurocent, eller 1,15 kroner literen, i prisøkning på bensin og diesel.
– Kutter for sakte
- Kuttene i utslippene både fra personbiler, transportsektoren og oppvarmingen av hus, går for sakte, sier Liese til Euractiv. I tillegg er salget av elbiler fallende.
Jo tregere Europa kutter bruken av fossilt brensel, desto høyere blir etterspørselen etter CO2-sertifikater, hvorpå prisen på utslipp vil øke.
– Prisen oljeselskapene må betale når den nye loven trer i kraft kan stige opp mot 200 euro pr. tonn CO2, sier imidlertid EU-politikeren Tiemo Wölken til Euractiv, og viser til en studie fra Agora Energiewende.
40 kroner literen?
200 euro pr. tonn CO2 kan ifølge den tyske tenketanken bety at pumpeprisen for bensin og diesel øker med 40 eurocent pr. liter i 2027, noe som for nordmenn kan bety en pumpepris på 30 kroner eller mer.
Talspersonen for det svenske Bränsleupproret, Peder Blohm Bokenhielm, tror prisen kan bli enda høyere.
– Vi har hatt møter med drivstoffbransjen som tror at prisen kan havne på opp mot 40 kroner pr. liter i 2027-28, når EU har innført systemet med utslippsretter, sier han ifølge Dagbladet til nettstedet Carup.