Debattinnlegg: Jan Emblemsvåg, professor ved NTNU
Partiet De Grønne i Tyskland har underslått en rekke fakta, forfalsket dokumenter m.m. rundt kjernekraft i Tyskland, vel vitende om at nedleggelse av kjernekraft ville øke kraftprisene og øke behovet for fossil kraft. Dette har kostet den tyske befolkningen tusenvis av milliarder kroner.
I en fagfellevurdert artikkel analyserer undertegnede hva Tyskland ville oppnådd om landet hadde investert i kjernekraft, og svaret er utvetydig og klart. Hadde Tyskland investert i kjernekraft, ville de anslagsvis ha halvert pengebruken og gjennomført energiomstillingen med en omtrentlig fullstendig reduksjon av klimagassutslippene. Da hadde landet spart anslagsvis 350 milliarder euro og unngått en energikrise som Deutsche Bank har estimert til 1.500 milliarder euro.
Dette gir grunn til uro med tanke på norsk energipolitikk. Den norske energiomstillingen bygger på to gale premisser, som gjør at relevansen av den tyske situasjonen er stor. Den første er mangelen på et realistisk bilde på hvor mye kraft vi trenger i 2050.
Samkorrelasjonen mellom værsystemene i Nord-Europa er så stor at når vi mangler vind, mangler mange andre vind
Hvis man legger til grunn at Norge skal opprettholde alle signerte avtaler, vil vi trenge en dobling av dagens kraftsystem. Dette er blitt erkjent av flere og flere den senere tiden. Konsekvensen av skalaen er at man ikke slipper unna kjernekraft som en hovedkomponent i den norske kraftforsyningen i 2050. Denne erkjennelsen mangler.
Skal man fylle et glass med stein, grus og sand, begynner man alltid med steinene, så grusen og til slutt sanden. Så enkelt er det – også i energipolitikken. Vi må begynne utrullingen av de store fremtidige bidragsyterne i kraftsystemet nå, og det betyr at kjernekraft må på agendaen fort.
Vindkraft vil ikke kunne løse dette. Vindkraft krever mye balansekraft, og hvor Norge skal sikre nok balansekraft til storskala-utrulling av vindkraft, er et spørsmål jeg enda ikke har sett ett realistisk svar på. Man kan selvsagt importere noe, men realitetene er at samkorrelasjonen mellom værsystemene i Nord-Europa er så stor at når vi mangler vind, mangler mange andre vind.
Det er derfor et desperat behov for å etablere en helhetlig og relevant skalert norsk energipolitikk basert på fakta. Fraværet av politikk basert på relevant skala med relevante kraftkilder gjør at Norge i verste fall kan gjenta de tyske tabbene, men det er aldri for sent å snu. Det er bedre å nå målet i 2050 enn å ikke nå det i det hele tatt.
Jan Emblemsvåg
Professor ved NTNU
