Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) anslår i en ny rapport at kraftprisen kan øke med 7-10 øre/kWh innen 2030 dersom elektrifiseringen intensiveres uten at man samtidig bygger ut ny kraftproduksjon eller energieffektivisering.
I rapporten «Scenarioer for kraftmarkedet 2024» har NVE gjennomgått hvordan kraftforbruket i Norge påvirkes frem mot 2030 og 2035, dersom alle tiltakene i Miljødirektoratets rapport om utslippskutt (Klimatiltak i Norge – kunnskapsgrunnlag 2024) gjennomføres.
NVE mener dette vil kunne føre til høyere strømpriser og økt avhengighet av kraftimport.
– Vårt anslag er at det vil øke kraftforbruket med 14 TWh å gjennomføre hele tiltakspakken, og rundt 8 TWh å gjennomføre tiltakene utenfor klimakvotesystemet i 2030, sier vassdrags- og energidirektør Kjetil Lund.
Høyere priser gir mindre eksport
For å kutte norske klimagassutslipp gjennom elektrifisering vil det være behov for mye kraft. Hvis Norges kraftforbruk øker uten at ny produksjon eller energieffektivisering kommer på plass, vil kraftprisene i Norge øke. Norge vil da i perioder være avhengig av import av kraft for å dekke behovet, hevder NVE.
– Økt elektrifisering vil, alt annet likt, gi høyere strømpriser i Norge, sier Lund.
– Høyere strømpris vil gi færre timer med eksport av kraft gjennom året, og flere timer med import. Bygger vi ut mer kraft, vil det motsatte skje. Da får vi lavere strømpriser og lavere importbehov, legger han til.
NVE presenterer to scenarier i sin rapport: Klimatiltak og Elektrifisering. Scenarioet Klimatiltak innebærer en forbruksvekst som gir tilstrekkelige utslippskutt til å oppfylle Norges klimaforpliktelser i 2030. Scenarioet Elektrifisering innebærer enda høyere forbruksvekst til å også kutte kvotepliktige utslipp, som hovedsakelig er innenfor sektorene kraftkrevende industri, petroleum og luftfart.
Begge scenariene viser en så stor økning i kraftforbruket at Norge får et kraftunderskudd på mellom 8 og 15 TWh i 2030-2035. I Klimatiltak blir kraftunderskuddet 8 TWh i 2030. I Elektrifisering blir underskuddet henholdsvis 14 og 15 TWh i 2030 og 2035. Til sammenligning er kraftbalansen i vår basisbane omtrent null i 2030 og rundt 5 TWh i 2035.
Væravhengig kraftsystem
Overfor Finansavisen sier Lund at Norge som samfunn har to muligheter for å unngå kraftunderskudd: effektivisering og bygge ut mer.
– Hvis vi velger å energieffektivisere mer og bygge ut mer kraft, behøver ikke strømprisene å øke. Dersom vi gjennomfører alle disse tiltakene uten å bygge ut mer kraft, peker vår analyse på at strømprisene vil øke noe, og vi vil måtte importere mer kraft.
– Hva kan vi gjøre for å øke kraftproduksjonen?
– Det mest opplagte på kort sikt er energieffektivisering og mer vindkraft på land. Vi vet at vindkraft på land i Norge er lønnsomt. Det kan bidra til mer kraft, lavere strømpriser og økte inntekter både lokalt og nasjonalt. Men vi vet også at vindkraft på land er kontroversielt, og det er mye engasjement rundt det, sier Lund som ikke ønsker å komme med noen forslag om hvor eventuell vindkraft på land kan være.
– Hva mener du bør være hovedprioriteringene for å sikre et bærekraftig og stabilt kraftsystem i Norge?
– Tre punkter: La markedet virke. Punkt to: Gode forbindelser til utlandet, både fysisk og politisk. Norge har et væravhengig kraftsystem, og vi er kanskje mer avhengig av kraft enn noe annet land. Vi varmer opp med strøm, noe få andre land gjør, og vi har lengre og kaldere vintre. Vi er derfor veldig avhengige av gode forbindelser til utlandet. Det siste punktet er mer energieffektivisering og større kraftutbygging.
Vindkraft på land
Dette er en god illustrasjon på det som skjer når vi får et økende kraftgap mot 2030, mener Fornybar Norge.
– Vi har nesten ikke noen ny kraftproduksjon, samtidig som etterspørselen etter kraft kommer til å øke både fordi vi får nye industrietableringer som er kraftkrevende, og vi har en industri og et næringsliv som trenger mer utslippsfri kraft for å omstille seg, sier pressesjef Thor Egil Braadland i Fornybar Norge til Finansavisen.
Ifølge Braadland er det to ting vi kan gjøre i Norge for å unngå kraftunderskudd. Det ene er mer fleksibilitet blant husholdningene, slik at folk bruker strøm når vi har strøm og kutter i forbruket når vi ikke har så mye tilgjengelig.
– Det andre er at vi må bygge ut mer kraft. Det står nesten stille nå, sier han.
– Solkraft står stille hos husholdningene fordi det er for dyrt og ikke lønnsomt. Og av ny kraft – alle vet jo at det som er raskest og billigst er vindkraft på land.
Braadland presiserer at Fornybar Norge støtter alle kraftformer, og at de ikke ønsker å prioritere noen fremfor andre.
– Men hvis man skal ha store mengder med kraft på plass raskt, så peker pilene mot vindkraft på land, sier han.
