Metanutslipp må prioriteres for å nå klimamålene

Gjestekommentar: Magnus Kjemphol Lohne, Head of emission research i Rystad Energy

Globale menneskeskapte utslipp av drivhusgasser utgjør i dag omtrent 53 milliarder tonn CO₂-ekvivalenter globalt pr. år (metan er omregnet til CO₂-ekvivalenter i et 100-årsperspektiv). Drivhusgassene karbondioksid (CO₂) og metan (CH₄) er de desidert viktigste fra et klimaperspektiv, og disse står samlet for omtrent 90 prosent av alle menneskeskapte utslipp.

Magnus Kjemphol Lohne, Senior Vice President & Head of O&G Sustainability i Rystad Energy Foto: Jon Skille Amundsen

Metanutslipp kommer fra flere ulike industrier og aktiviteter. Utslipp knyttet til jordbruk, som for eksempel storfedrift og risproduksjon, utgjør over 40 prosent av de globale menneskeskapte metanutslippene, etterfulgt av energisektoren (ca. 30 prosent) og avfallssektoren (ca. 20 prosent). Så hvor må utslippene kuttes, og hvor raskt?

Rystad Energy har etablert globale utslippsscenarioer pr. industri og land frem mot år 2100 som er konsistente med karbonbudsjettene til FNs klimapanel (IPCC). Felles for disse scenarioene er at både jordbruket og energisektoren må redusere metanutslippene, og spesielt kraftig for energisektoren i scenarioer som er konsistente med 1,9 graders temperaturøkning eller mindre.

Metanutslipp fra energisektoren stammer primært fra olje/gass- og kullindustrien. Og mens mesteparten av CO₂-utslippene kommer fra sluttforbruk, oppstår metanutslipp i all hovedsak før man forbrenner produktene, dvs. utslipp og lekkasjer fra utvinning, prosessering og distribusjon.

Mangel på informasjon skaper utfordringer

Mens CO₂-utslipp, med unntak av fakling, er direkte knyttet til energibehovet for å hente opp volumer fra reservoaret og prosessere dem, er metanutslipp stort sett frakoblet energibehovet og dermed enklere å redusere. Det er likevel noen utfordringer knyttet til reduksjon av metanutslipp – ikke bare fra olje- og gassektoren, men også fra kull og andre industrielle sektorer.

En av de største utfordringene handler om mangel på troverdig informasjon og data – svært ofte vet ikke de ansvarlige hvor utslippene er, og hvor store de er. Metanutslipp fra energibransjen har så langt i stor grad blitt estimert ved bruk av såkalte utslippsfaktorer som brukes på infrastruktur- og aktivitetsdata – svært lite har vært basert på empiriske målinger.

I løpet av de siste årene har ny teknologi gjort det mulig å måle metanutslipp over relativt store områder ved bruk av for eksempel droner, fly og satellitter, og flere studier peker på at de faktiske utslippene er betydelig høyere enn tidligere estimert. Det er nå etablert flere prosjekter og partnerskap i olje- og gassindustrien som har til formål både å forbedre datakvaliteten (mer monitorering) og rapporteringene, og å redusere metanutslipp.

Selv om vi ser en positiv utvikling i enkelte regioner når det gjelder informasjon og datakvalitet rundt metanutslipp, er dette fremdeles et problem i et globalt perspektiv. Metanutslipp kan ikke håndteres uten overvåkning og målinger, og da må myndigheter på banen.

Nye EU-reguleringer

EU har nå som en av de første vedtatt en ny forskrift som har til formål å redusere metanutslipp i både europeisk energisektor og globale verdikjeder. Dette vil pålegge selskaper i den europeiske olje/gass- og kullindustrien å måle, monitorere, rapportere, verifisere og ta grep ved metanutslipp i EU.

De nye reglene vil også etter hvert få konsekvenser for import inn til EU der eksportørene må overholde de samme retningslinjene. Dette er viktig fra et klimaperspektiv, ettersom Europa importerer store mengder olje og gass – men det er likevel flere store spørsmålstegn knyttet til hvordan unionen skal kvalitetssikre og etterprøve informasjon.

Norsk olje- og gassproduksjon blir av mange sett på som en “gullstandard” med svært lave metanutslipp. Også i resten av Europa er metanutslippene fra olje- og gassaktivitet relativt lave i global sammenheng. Brorparten av metanutslippene skjer altså utenfor EU, og det er her fokuset bør være. 

Troverdige data i disse regionene er viktig i kampen mot klimaendringene – ikke bare når det gjelder metanutslipp fra energibransjen, men også generelle utslipp fra andre industrier. Da vil myndigheter og selskaper kunne sette inn målrettede tiltak for å kutte utslipp fra verdikjeden til olje og gass, samtidig som man jobber med å redusere etterspørselen.

Globale metanutslipp fra utvinningsfasen av olje og gass * Asia inkluderer Australia. **Turkmenistan