Norge spiller kortene feil i energipolitikken

Verdens teknologigiganter vil bygge fremtidens industri i Norge – uten statlige subsidier. Sentrale politikere vil heller satse på kostbar tilkarringsindustri, skriver Pelle Gangeskar og Jonas Kristiansen Nøland.

Publisert 12. des. 2024
Article lead
+ mer
lead
MILLIARDER BLÅSER BORT? Paradoksalt nok legger sentrale politikere opp til at det neste, grønne industrieventyret skal foregå på værets premisser, skriver artikkelforfatterne. Her statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) under åpningen av havvindparken Hywind Tampen i fjor. Foto: NTB
MILLIARDER BLÅSER BORT? Paradoksalt nok legger sentrale politikere opp til at det neste, grønne industrieventyret skal foregå på værets premisser, skriver artikkelforfatterne. Her statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) under åpningen av havvindparken Hywind Tampen i fjor. Foto: NTB

Gro Harlem Brundtlands legendariske uttalelse «Det er typisk norsk å være god» vil få sin endelige syretest de nærmeste årene. Ikke siden oljefunnet på Ekofisk i 1969 har vi hatt bedre forutsetninger for å lykkes med å tiltrekke oss internasjonale investeringer i norske arbeidsplasser.

I dag står Norge i en unik posisjon globalt med vår rene, stabile kraftforsyning og kjølige klima . Dette gjør at tek-giganter som Microsoft og Google nå ønsker å bygge sine datasentre for kunstig intelligens her. For disse selskapene er tilgangen på stabil, utslippsfri kraft og effektive kjølemuligheter viktigere enn strømprisen.

Norges velferd er bygget på nettopp denne tilgangen til ren kraft – 24 timer i døgnet, 7 dager i uken, 365 dager i året. Det norske gullet, vannkraften, har ikke bare sikret kontinuerlig krafttilgang, men også lagt grunnlaget for levedyktige distrikter med bosetting i hele landet. Men dette konkurransefortrinnet er nå truet av kraftmangel.

Tek-selskapene er klare for å foreta enorme investeringer i datasentre i Norge. De kan bygges ut raskt, og er ofte fleksible på beliggenhet. De etablerer seg der ren og stabil kraft er tilgjengelig, og er dermed i stor grad en distriktsnæring i Norge. Selv om Norge fortsatt har et kraftoverskudd , er kraftkøene i ferd med å fylle seg opp.

Datasentre er også avhengig av rikelig tilgang på vannkraft eller tilsvarende balansekraft i perioder når sol- og vindkraft ikke er tilgjengelig. Men når all tilgjengelig vannkraftkapasitet er bundet opp, og det ikke er mer å hente, vil konkurransefortrinnet vårt raskt bli visket bort.

Paradoksalt nok legger sentrale politikere opp til at det neste, grønne industrieventyret skal foregå på værets premisser. Dette skjer samtidig som fremtidens grønne næringer jakter på nettopp stabil, utslippsfri kraft.

La oss bruke en enkel analogi: Tenk deg at du setter penger i banken, men bare får renter når vinden blåser. Dette er realiteten for en industriinvestor som må forholde seg til et væravhengig kraftsystem. Valget blir enkelt når nabobanken tilbyr garantert avkastning hver dag, hele året.

Samtidig bruker vi vår verdifulle vannkraft på krafteksport og symbolpolitiske tiltak som elektrifisering av sokkelen

Dette vet vi med sikkerhet: Kraftbehovet for digitalisering og kunstig intelligens vil øke betraktelig i årene som kommer . Samtidig vil flere land satse på storstilt kjernekraftutbygging . Disse landene blir som «banker» som gir stabil avkastning hele tiden. Tyskland har allerede vist hvor galt det kan gå når man spiller kortene sine feil i energipolitikken.

I dag ser verdens ledende teknologiselskaper – Google, Nvidia, Microsoft med flere – mot Norge og Norden. De, eller rettere sagt vi som kunder, er avhengig av 100 prosent oppetid for de digitale tjenestene. Det resulterer i en høy betalingsvilje for stabil, ren kraft fra Norge.

Vi står på terskelen til en ny æra der samarbeid med disse tek-gigantene kan gi like store ringvirkninger som olje- og gassindustrien ga oss fra 70-tallet og utover. Allerede i år ser datasenterindustrien ut til å passere 5.000 årsverk i Norge, og utsiktene for videre vekst er formidable.

Men dette vinduet lukker seg raskt. Uten rikelig tilgang på stabil, utslippsfri kraft, vil Norge tape AI-kappløpet. Mens vi venter på nok en utredning, denne gangen Regjeringens kjernekraftutvalg, sløser vi bort kritisk tid vi kunne brukt på å posisjonere oss.

Samtidig bruker vi vår verdifulle vannkraft på krafteksport og symbolpolitiske tiltak som elektrifisering av sokkelen. Dette er ressurser som heller kunne vært brukt til å posisjonere Norge for fremtidens industriarbeidsplasser ute i distriktene.

Tiden er inne for å ta et aktivt valg: Skal Norge fortsette å være en ledende energinasjon i den digitale transformasjonen? Eller skal vi være passive tilskuere til at andre land overtar dette konkurransefortrinnet?

Pelle Gangeskar

Markedssjef i Ringerikskraft (skriver her på egne vegne)

Jonas Kristiansen Nøland

Førsteamanuensis ved Institutt for elektrisk energi på NTNU

Energi
Politikk

Informasjon om bruk av AI