Vinteren 2024 var optimismen omsider tilbake i kraftbransjen. Høyprisbidraget var avviklet, og politikerne var kommet til et kompromiss om grunnrenteskatt. Endelig kunne bransjen se fremover, og det tok ikke lang tid før de ledende kraftselskapene presenterte ambisiøse investeringsprogrammer.

Ikke uventet var det Statkraft som la listen høyest med mellom 44 og 67 milliarder kroner i investeringer i norsk vann- og vindkraft. Eviny var ikke langt bak med 40 milliarder, et beløp som inkluderer investeringer i strømnettet.

Ketchupeffekten lar vente på seg

Tall fra Statistisk sentralbyrå, SSB, indikerer at investeringene i norsk kraftproduksjon vil øke fra 8,2 milliarder kroner i 2024 til 10,6 milliarder kroner i 2025. Selv om veksten isolert sett er pen, fremstår dette noe puslete når man tar høyde for selskapenes ambisiøse investeringsprogrammer.

Ifølge Lars Ove Skorpen, fornybardirektør i Pareto Securities, gjøres mesteparten av dagens investeringer i vannkraft, og da primært i effektutvidelser. Innen sol- og vindkraft er aktiviteten mildt sagt laber:

Kritisk: Pareto Securities fornybardirektør Lars Ove Skorpen mener måten grunnrenteskatten ble innført på har hatt negative konsekvenser både for kraftbransjen og Norge som investeringsdestinasjon. Her fra Pareto Securities energikonferanse i 2023. Foto: Thomas Bjørnflaten

– Utviklingen av solkraftprosjekter går sakte, blant annet grunnet lang kø hos Norges vassdrags- og energidirektorat. Med tanke på landbasert vindkraft er det bråstopp, og faktisk er det ikke gitt nye konsesjoner siden 2019, sier Skorpen.

Mørke utsikter for landvind

Kommunene fikk vetorett overfor utbygging av vindkraft i 2022. Dette skulle bidra til lokal forankring av nye prosjekter, men ifølge Skorpen har konsekvensen blitt at mange kommuner nå sier nei til vindkraft.

Flere internasjonale fond har dessuten solgt seg ut av norske landvindprosjekter. Selv om nedsalgene ikke kan kobles direkte til skatteproblematikken, gir dette en indikasjon på redusert internasjonal interesse for norsk landvind, og dermed redusert utbyggingstakt.

Ifølge Skorpen har både Norge og norsk landvind fått en ripe i lakken:

– Det som er sikkert, er at oppfattelsen av Norge som et land med lav politisk risiko har endret seg etter innføringen av grunnrenteskatt med tilbakevirkende kraft for landvind, uttaler Skorpen.

Rekordhøye investeringer i nett

Det investeres imidlertid meget tungt i strømnettet, og SSB forventer at drøyt 29 milliarder pløyes inn i nettet i 2025, en solid økning fra 2024, hvor investeringene ser ut til å havne på 21,5 milliarder.

Statnett vil stå for en betydelig del av investeringene, og på statsforetakets høstkonferanse uttalte den ferske konsernsjefen Elisabeth Vike Vardheim at det planlegges investeringer på minst 150 milliarder kroner de neste ti årene. Dermed vil investeringene fortsette å stige, og komme opp i 15–20 milliarder kroner enkelte år.

Meget god lønnsomhet

Forward-prisene på strøm med levering i 2025 er i skrivende stund rundt 41 euro pr. MWh for Østlandet (prisområde NO1) og rundt 49 euro pr. MWh for Sør-Norge (prisområde NO2). Dette er noe høyere enn prisene hittil i 2024, og fordi kraftselskapene i liten grad prissikrer produksjonen, ser det ut til at lønnsomheten blir meget god i 2025.

Den norske strømprisen vil få støtte av en sterk europeisk gasspris, og 2025-kontrakten for referanseindeksen TTF omsettes nå hele 60 prosent over bunnivået fra februar.