Kun noen dager før USA innførte strenge og brede sanksjoner mot den russisk oljeindustrien, løftet Deutsche Bank forventingene sine til oljeprisen for 2025 – fra 66 til 72 dollar fatet. Én time før børsslutt i Oslo onsdag er Brent-olje med levering i mars opp 0,7 prosent til 80,45 dollar fatet.
Oljeprisen steg rundt 4 prosent på fredag, da ryktene og bekreftelsen om sanksjonene løftet markedet. Onsdag rykket Deutsche-analytikeren Michael Hsueh ut med ny analyse, men gjorde ingen endringer i anslaget sitt, som er preget av et moderat overskudd i oljemarkedet.
Reverser i bytte mot våpenhvile?
Omfanget av sanksjonene var «overraskende stort», men fortsatt ikke nok til at Hsueh ble optimist – det krever et fall i russisk oljeproduksjon på 1,0 million fat pr. dag i løpet av 2. til 4. kvartal. I så fall ser han Brent-oljen på 87–90 dollar fatet.
«Det er grunn til skepsis når man vurderer den faktiske effekten av fredagens tiltak», skriver Deutsche-analytikeren, som gir fem grunner til hvorfor.
Den strategiske bakgrunnen for sanksjonene var ifølge analytikeren at USA skulle få en fordel i forhandlingene med Russlands president Putin. Forhandlingen mellom USA og Russland kan resultere i at sanksjonene reverseres i bytte mot i armistice eller våpenhvile Ukraina, mener Hsueh.
Grunn nummer to er knyttet til Kina og India. Begge er over den strategisk fraværsgrensen i Hsuehs øyne – de har ikke vist tegn til å endre strategiene sine etter sanksjonspakken. Av den grunn, gitt Kinas tette bånd til Russland, og Indias store og rabatterte oljehandel med landet, er det grunn til skepsis da de kanskje ikke overholder sanksjonene. På toppen kommer den økte spenningen mellom USA og Kina, med toll og rivalisering. India kan kanskje også få enda større rabatt fra Russland, tror analytikeren.
Enorm skyggeflåte
«For det tredje er det anslått at over 2.000 tankere er i skyggeflåten, både for clean og dirty tankers. Dette, kombinert med manipulasjon av transpondere, omlastning og hyppige endringer av skipsnavn, eierskap og flaggstat, gjør det mulig å importere olje uten å bruke skip som er sanksjonert. En mer komplisert (og dyrere) løsning enn omlastning kan være å losse oljen eller produktene i et tredjeland før de sendes videre med nye skip», skriver han.
Sanksjonene omfatter oljeprodusentene Gazpromneft og Surgutneftegas som til sammen sto for 27 prosent av Russlands oljeproduksjon i 2023 – USA har altså spart andre store produsenter. «Vi tar det ikke forgitt at deres russiske produksjon blir stanset, ettersom et fat kan enkelt omfordeles til andre innenlandske kjøpere», mener Deutsche-analytikeren.
Den siste grunnen er Opec+, som har betydelig spillerom når det gjelder å øke oljeproduksjonen. Flere Opec+-land produserer allerede over målet og beslutningen om å utsette oljeforsyning kan også fremskynde.
«Sanksjonssamarbeid fra indiske raffinerier og havneoperatører i Shandong kan bety at Opec+ sin forsyningsplan skjer tidligere enn vi forventer (juli)», skriver Hsueh.
