Eksempler fra Transparency Internationals rapport Addressing land corruption for climate justice viser hvordan selskaper i Danmark har forfalsket data for å sikre byggetillatelser til vindparker, mens det i Colombia rapporteres om krav om bestikkelser. I Norge har det vært stilt spørsmål ved om fornybarselskapenes løfter om økonomisk kompensasjon går vel langt når kommunestyrene skal avgi uttalelser om konsesjon for vindkraft.
Unngå korrupsjonsfeller
For å unngå korrupsjon må bedrifter forstå og kartlegge risikoen i markedet de opererer i. Som alle vet, behøves det (minst) to parter for å gjennomføre en korrupsjonshandling – både en part som tilbyr eller gir en utilbørlig fordel, og en part som krever eller mottar.
Et antikorrupsjonsprogram må behandle begge situasjoner og ikke se bort ifra at virksomheten selv kan bli utsatt for press til å betale bestikkelser eller andre fordelsoverføringer. Risikofaktorer må analyseres gjennom hele prosjektets levetid, og selskaper bør samarbeide med relevante sivilsamfunnsorganisasjoner og andre aktører i markedet. Et velfungerende antikorrupsjonsprogram og jevnlig oppdatering og opplæring gir grobunn for en sterk etikk-kultur, og kommuniserer hvilken adferd som forventes på områder med høy risiko.
Fornybarselskapet Scatec har i sin bærekraftrapport for 2023 identifisert tre hovedrisikoområder: utfordrende forretningsmiljøer, store investeringer og utstrakt interaksjon med myndigheter. Som tiltak har de valgt å fokusere på åpenhet, globale allianser og opplæring.
Nytt regelverk om bærekraftrapportering
Åpenhetsloven fra 2022 fokuserer på menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold i leverandørkjeder, men adresserer ikke korrupsjonsrisiko direkte. Nå er imidlertid EUs bærekraftdirektiv (CSRD) på vei, som utvider rapporteringsplikten til også å omfatte styringsmessige forhold som representerer den viktige “G” (Governance) i ESG-rapporteringen.
Det er positivt at vi får et regelverk som ser sammenhengen, og i Transparency International sier vi ofte at uten “G” blir det heller ikke noen “E” og “S”. Konkret stiller direktivet og de ulike standardene som er vedtatt krav til at virksomheten har rutiner for å forebygge og avdekke korrupsjon og bestikkelser. I tillegg stilles det krav om at virksomheten redegjør for hvordan den beskytter varslere.
Mange virksomheter rapporterer allerede på disse temaene, og har sine antikorrupsjonsprogrammer og varslingskanaler åpent tilgjengelig på sine nettsider. En nyvinning i regelverket er at virksomheten også skal rapportere på sitt politiske engasjement og sin lobbyvirksomhet.
Direktivet er en del av EUs “grønne giv” og FNs bærekraftmål, og vil trolig bidra til økt bevissthet rundt antikorrupsjon i virksomhetene. Med felles standarder for rapportering blir det lettere å måle innsatsen for en bærekraftig utvikling, noe som kan sikre at både statlig og privat kapital kanaliseres til selskaper som tar bærekraft på alvor.