Man kan ikke blidgjøre alle

Forventninger er et gjennomgående tema i denne utgaven av Kapital. Det grønne skiftet medfører politiske forventninger, forventninger til omstilling i næringslivet og til hvordan samfunnet vårt skal se ut i fremtiden.

I oljebransjen spriker forventningene, og her står aktørene i en vrien spagat. Den grønne boblen har sprukket, og flere vil fokusere på det som er lønnsomt her og nå. Andre vil se mot fremtiden og en mer bærekraftig næring, dog med presumptivt lavere lønnsomhet. En som har fulgt oljenæringen i lang tid, skjønte for mange år siden i hvilken retning det bar. Da Jarand Rystad skulle stifte selskap, jobbet han bare med olje og gass, men likevel ble det ikke “Rystad Oil & Gas”.

Det mest lønnsomme på kort sikt – og i hvert fall det klart enkleste – ville vært å kjøre oljekranene for fullt så lenge det betaler seg. Deretter pakke sammen, fordele pengene og le hele veien til banken. De som ville, kunne reinvestert i mer lettbente spesialister, fri for fortidens forventninger og forpliktelser. Det er ikke gitt at dagens energiselskaper vil være de største i fremtiden, og heller ikke at de bør være det.

Dilemmaet er ikke ulikt det som de siste tiårene har snudd opp ned på bilbransjen. Her har de etablerte aktørene en god stund vært smertelig klar over at det i store deler av verden er satt sluttstrek for bensin- og dieselbiler. Og pr. i dag finner man ikke lenger lederskapet i sektoren i tyske, franske og italienske industriområder. De industrielle kraftsentrene er nå Kina og Silicon Valley.

Så finnes det gode argumenter for at oljeselskapene også vil kunne spille en viktig rolle i energiomstillingen. Viljen virker å være der hos mange, de har penger på bok, løpende kontantstrøm og betydelig know-how.

Equinor er i en særstilling som landets største bedrift, en bærebjelke i norsk samfunn og næringsliv. Også her gjør spagaten seg gjeldende. Men selv om investorene maser, har man ikke egentlig noe valg – selskapet må prøve. Derfor er finansdirektør Torgrim Reitan så tydelig: Liker du ikke omstilling, se til noen andre. Og det kan hende det ikke blir så verst likevel – fornybaravkastningen Reitan kan slå i bordet med, må kunne sies å være ganske så bra.

Og det finnes selvsagt en rekke eksempler på vellykkede selskaper som startet opp med noe helt annet enn det de driver med i dag. Et velkjent eksempel er Warren Buffetts Berkshire Hathaway, hvis første dollar kom fra tekstilhandel. Kredittkortgiganten American Express drev med frakt pr. hest i Det ville vesten, mens Samsung i sin spede begynnelse var tuftet på eksport av nudler og tørket fisk.

Så det er mulig, og i et sånt perspektiv er ikke gapet fra olje og gass til vind og sol så avskrekkende.