<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">

Blåser i Aaslands industrieventyr

Ingen vil bygge ut flytende havvind i Norden. Hafslund vil fortsatt satse, men da kun med hybridkabler.

Publisert 6. des. 2024 | Oppdatert 9. des. 2024
Article lead
MINDRE POPULÆRT: Den seneste uken har ytterligere to konsortier bestemt seg for ikke å delta i anbudet om Norges første flytende havvindprosjekt.   FOTO: Øyvind Gravås / Equinor

«Vi har råd til det, og vi må gjøre det,» sa energiminister Terje Aasland til Finansavisen nylig. Han siktet da til utbygging av havvind, som han flere ganger har uttalt kan bli et nytt industrieventyr. Det begynner han imidlertid å bli alene om å mene.

Listen over selskaper som ikke ønsker å bygge ut flytende havvind i Norge blir stadig lengre, og i det seneste anbudet i Danmark var det ingen som bød.

– Vår strategi om å bruke konsernets kompetanse på norsk sokkel står fast. Vi har imidlertid vurdert sannsynligheten for å få tildelt areal og støtte for Utsira Nord opp mot kostnaden for utviklingsfasen frem mot en priskonkurranse. Med bakgrunn i det, har vi nå valgt å se mot hybridprosjektene som kommer fremover, sier kommunikasjonssjef Marte Hortemo i Hafslund til Finansavisen.

– HAR AMBISJONER I HAVVIND: Kommunikasjonssjef Marte Hortemo i Hafslund. FOTO: HAFSLUND

Onsdag ble det kjent at Blåvinge – et samarbeid mellom Fred. Olsen Seawind og Hafslund – ikke lenger vil være med i konkurransen om å få bygge ut Norges første flytende havvindprosjekt, Utsira Nord utenfor Rogaland.

Samme dag ble det kjent at også partnerne Shell, Eviny og Lyse trekker seg fra konkurransen. Også der trekkes den økonomiske risikoen frem.

– Skal kostnadene ned, må utbyggingsløsninger oppskaleres, og til det trengs leverandørkjeder som spesialiseres og får store volum å jobbe med. Slik det ser ut for oss vil det ta tid før man når et slikt nivå. Og i mellomtiden blir både den industrielle og økonomiske risikoen større enn det som kjennes riktig å ta, sa direktør for myndighetskontakt i Norske Shell, Jan Soppeland, til Energiwatch.

Nei i Danmark

Det går trått også i Danmark. Torsdag ble det klart at ingen ønsket å by på de tre havvindparkene som skulle bygges utenfor Jylland.

– Det er ekstremt skuffende og alvorlig, uttalte den danske klima-, energi og forsyningsministeren Lars Aagaard, ifølge Danmarks Radio (DR).

Anbudet i Danmark ble lagt ut uten statsstøtte, noe som bidro til at svenske Vattenfall og de andre aktuelle budgiverne sa nei.

– Vi har regnet på anbudet. Der er god vind og god havbunn, men den samlede økonomien berettiget ikke et bud, sa kommunikasjonssjef Rasmus Helveg Petersen i Vattenfall, ifølge DK.

Forbindelse til andre land

Ifølge Hafslund er ikke Blåvinge-samarbeidet med Fred. Olsen Seawind dødt selv om de nå ikke lenger vil forfølge Utsira Nord.

– Hvordan ser dere på utsiktene for å utvikle offshore vindkraft i Norge, og hvordan ser dere på egen deltagelse der?

– Hafslund og Fred. Olsen Seawind anser havvind på norsk sokkel med forbindelse også til andre land som verdiskapende, og vil både sammen og enkeltvis følge med på den videre utviklingen, sier Hortemo i Hafslund.

– Det er Hafslunds klare ambisjon å ta en posisjon på havvind, spesielt innen hybride løsninger. Fremover kommer det til å være fokuset vårt og det vi skal jobbe med.

I Norge har det vært motstand mot hybridkabler siden det også øker muligheten til å eksportere strøm produsert på fastlandet. Det kan derfor derfor føre til enda mer prissmitte fra kontinentet.

– Er det noe myndighetene kunne ha gjort annerledes for at dere skulle ha sagt ja til Utsira Nord?

– Vi mener myndighetene har gjort en god innsats for å realisere havvind under krevende rammer. Denne avgjørelsen er basert på en helhetsvurdering der flere ulike faktorer er blitt vurdert, og selskapene har i fellesskap konkludert med at vi ikke går videre med Utsira Nord-søknaden, sier hun.

Trukket seg

Fra før har flere andre aktører valgt bort Utsira Nord.

I fjor bestemte Ørsted seg for å ikke utvikle havvind i Norge, og Havfram-selskapet Kontiki Winds besluttet å ikke satse på Utsira Nord, og forlot partnerskapet med RWE og NTE.

Tidligere i år sa Aker-selskapet Mainstream Renewable Power og Ocean Winds at de ikke vil konkurrere om å bygge ut det flytende havvindprosjektet, og trakk seg fra partnerskapet med Statkraft.

– Dels fordi lønnsomheten i prosjektet fortsatt er uklar, blant annet på grunn av rammevilkår, men også fordi Utsira er en mulighet som gang på gang er blitt forsinket. Forsinkelser koster penger, og Mainstream har nå besluttet at de ikke lenger kan prioritere det, sa Aker-sjef Øyvind Eriksen til DN i forrige måned.

Aktører som Magnora, TechnipFMC og Arendals Fossekompani er også ute av Utsira Nord-konkurransen..

Kostbar strøm

  • I sommer laget analyseselskapet Afry et anslag for Norges vassdrag- og energidirektorat (NVE) som viste at det vil koste 1,34 kroner per kilowattime (kWh) å produsere flytende havvind i Nordsjøen.
  • NVEs tidligere anslag for flytende havvind var på 1,17 kroner/kWh. Til sammenligning koster vannkraft rundt 40 øre pr. kWh å bygge ut.
  • Regjeringen har slått fast at det maksimalt skal gis 35 milliarder kroner i støtte til bygging av 500 MW flytende havvind på Utsira Nord, noe en rekke aktører har sagt kan bli for lite til å få realisert prosjektet.
  • I september ble det gjennomført en runde med auksjoner for den første store flytende havvindsatsingen i Storbritannia - Green Volt - som ligger øst for Utsira Nord. I dette prosjektet ble det inngått en såkalt differansekontrakt, hvor staten dekker forskjellen mellom markedspris og kontraktspris. Kontrakten innebærer at utbygger vil få betalt 2,72 kroner pr. kWh over en periode på 15 år. Inkludert avgifter tilsvarer det en strømpris på 3,40 kroner pr. kWh.
  • I oktober kom DNV med en analyse hvor forventningene til hvor mye havvind som skal bygges ut frem til 2050 ble nedjustert med hele 18 prosent. Det betyr også at kostnadene faller langt saktere enn tidligere antatt. Ifølge DNV-analysen ventes det at flytende havvind vil ha en kostnad på rundt 3 kr/kWh.
  • Bunnfast havvind kommer også til å bli dyrere enn tidligere antatt. Ifølge DNV vil det være store regionale variasjoner, men de billigste prosjektene kan ligge på under 75 øre/kWh i 2030.

Energi
ESG

Informasjon om bruk av AI