Av Christian Lie, sjefstrateg Formue
De siste tre årene har vist med all tydelighet at det er umulig å bruke intuisjon og magefølelse for å ta gode investeringsbeslutninger. Det har heller ikke vært noe lettere å ty til økonomisk analyse for å spå markedsutviklingen. Mine grå hår har ikke blitt færre.
Ingrediensene som kreves for å bli en god langsiktig investor er færre enn mange tror.
Fem steg for å lykkes over tid
1) Du må ha tro på fremtiden
Er du utpreget fremtidspessimist er banksparing eller statsobligasjoner kanskje det beste valget. Har du derimot en forventning om at verdensøkonomien stort sett vil fortsette å vokse i det lange løp, bør porteføljen se noe annerledes ut. Økonomisk vekst og stigende etterspørsel etter varer og tjenester legger nemlig grunnlaget for næringslivets inntjeningsvekst og dermed økte selskapsverdier. En viss tro på fremtiden kommer godt med også når man som investor låner sine penger til virksomheter i form av egenkapital (aksjer) eller fremmedkapital (obligasjoner/lån). Velfungerende økonomier og markeder vil over tid kompensere investorene for risikoen de tar, via en avkastning som er bedre enn både banken og inflasjonen.
2) Du må ha en plan
Leser man finansaviser forsterkes inntrykket av at verden preges av usikkerhet. Det gjelder uavhengig av om økonomien og finansmarkedene er på vei opp eller ned. Å forvalte sine finansielle verdier basert på kortsiktige tendenser i nyhetsbilde eller markedsutvikling, og/eller hyppige anbefalinger fra velmenende rådgivere, vil ende opp med hyppige transaksjoner. En ustabil portefølje øker sannsynligheten for større opp- og nedturer som gradvis tærer på tålmodigheten. En god analogi er brøytebilen som skal over fjellovergangen. Uten godt synlige brøytestikker må sjåføren hele tiden lete etter veien for ikke å kjøre i grøfta. En grundig utarbeidet investeringsstrategi bidrar til at porteføljen er satt sammen basert på dine individuelle forutsetninger og behov, og vil kunne fungere som en rettesnor under alle markedsforhold. Den viktigste funksjonen er likevel at planen kan bli avgjørende for at du ikke ender opp med å vingle hit og dit, eller i verste fall i grøfta.
3) Bruk mange ulike byggeklosser
De fleste investorer er mennesker. Av natur mistrives vi mer når investeringene er i minus, enn vi blir lykkelige over at investeringene er i pluss i samme størrelsesorden. Noe av porteføljebyggingens hensikt bør være å begrense kursfall i dårlige tider, rett og slett for å dempe sannsynligheten for emosjonelt utløste transaksjoner. Dempes kursfallene relativt til om porteføljen eksempelvis består av bare aksjer, vil det ta kortere tid før kursfallene hentes tilbake. Fordelen ved å bruke fondsløsninger som byggeklosser er at man får god risikospredning også innenfor hver byggekloss. Dette gir ingen garanti mot negativ avkastning i perioder, men burde gi gode støtdempende egenskaper over tid.
4) Stø kurs mot målet
Det er lett å være investor når ting går bra. Vi settes derimot på prøve når det går dårlig. Negativ avkastning sammenfaller ofte med enda mer skremmende overskrifter og ekspert-uttalelser i avisene, som forsterker vår egen usikkerhet. Igjen kan det være nyttig å minne oss selv om følgende; spådommer og prognoser om hvordan økonomien eller finansmarkedene vil utvikle seg, handler stort sett om de neste månedene eller kvartalene. Din tidshorisont er vel fortsatt lenger enn dette? Selv om fremtidsoptimismen kan forstyrres av kortsiktig pessimisme, har historien ikke bare vist at nedturer og kriser er forbigående, men også at de gir gode forutsetninger for neste oppgangsperiode. No pain, nogain, som det heter.
5) Suksessformel: Plan + bred portefølje + tid
Kanskje banalt, men har du et bedre forslag?
Fem fallgruver å unngå
1) Tro på markedstiming
Burde ikke profesjonelle investorer eller forvaltere klare å spå når resesjonen kommer eller når markedene skal falle? Eller hvilke regioner eller sektorer i aksjemarkedet som vil gjøre det best? Noen vil alltid spå riktig, men ingen klarer å spå kontinuerlig riktig. Selv et ødelagt ur viser riktig tid to ganger i døgnet. Årsaken til at ingen kan vite hva som vil skje, er at alle analyser og spådommer er tolkninger av kjent informasjon. Det som får størst betydning frem i tid vil være ny informasjon som ingen har i dag. Dessuten, hvis noe fremstår som mye mer attraktivt enn noe annet, vil vesentlig raskere markedsaktører løfte prisen på investeringen slik at avkastningspotensialet for «røkla» faller.
2) Vente med å investere til ting ser bedre ut
Hva ønsker vi at skal se bedre ut? Økonomien, kursutviklingen eller begge deler? Finansmarkedenes utvikling er basert på forventninger om blant annet makroøkonomi, selskapsinntjening og gjeldsbetjeningsevne. En dårlig periode blir ikke til en god periode først når alle bekymringer er borte. Positive vendepunkter kommer gjerne når mengden lovende faktorer på marginen overgår mengden truende faktorer, og omvendt. Den kraftigste kursoppgangen kommer i kjølvannet av dette veiskillet og sitter man på gjerdet da, går man glipp av essensiell avkastning. Under finanskrisen snudde børsene i mars 2009, men det amerikanske arbeidsmarkedet svekket seg helt frem til februar 2010.
3) Faktisk risikotoleranse avviker fra oppfattet risikotoleranse
Reaksjonen på store kursfall kan bli annerledes enn det man først trodde, særlig hvis man ikke har mye erfaring. Det kan føre til at strategien og porteføljen som er etablert, kan ha en høyere risikoprofil enn det man evner å leve med gjennom investeringsperioden. En så grundig kartlegging som mulig av ens evne og vilje til å håndtere negativ avkastning og høy usikkerhet, kan derfor bli avgjørende for om man klarer å holde stø kurs over tid.
4) Komponentbesettelse
Som engasjert investor med en bred og innholdsrik portefølje kan det være mye å følge med på. Ikke minst hvordan de enkeltstående investeringene, og kanskje til og med innholdet i de ulike fondene, utvikler seg over kortere perioder. En konsekvens av selve hensikten med risikospredning er at det alltid vil være noe som går relativt sett bra og dårlig. En klassisk fallgruve kan da være å bruke mye tid og krefter på å irritere seg over «skuffelsene». En bedre løsning er å glemme komponentene og rette oppmerksomheten mot den samlede porteføljeutviklingen. Hvis man heller ikke ser på dette tallet for ofte kan mange bekymringer unngås. Gjør som Warren Buffett anbefaler, nemlig å se på fem-års rullerende avkastning fremfor per kalenderår. Da blir investorlivet faktisk ganske behagelig.
5) Vektlegge avkastningsprognoser
Rådgivere er pålagt å fremlegge hvilken avkastning dine investeringer eller portefølje kan forventes å få på sikt. Metodene for å utarbeide prognosene er forskjellige og brukes litt for ofte som salgsfremmende virkemiddel. Ettersom det desidert største bidraget til langsiktig avkastning vil komme fra finansmarkedene og ikke fra produkt/fondsvalg, vil alle som har rimelig like porteføljer ha samme forventede avkastning. Prognosene vil i tillegg reflektere et langsiktig gjennomsnitt og dermed skjule de til dels store variasjonene i avkastning du faktisk vil oppleve fra år til år.
Ønsker deg en markedsanalyse-fri sommerferie!
