Norske husholdninger er blant de tyngst forgjeldede i verden. 

«Den gjennomsnittlige gjeld-til-inntekt-forholdet er blant de høyeste i verden,» sa nylig sentralbanksjef Ida Wolden Bache om den norske privatgjelden på Jackson Hole-symposiumet.

Siden 2022 har Feds rentehevinger vært mye mer aggressive enn Norges Banks, men rentebetalingene som andel av inntekt økt mye mer i Norge enn i USA. Det stammer blant annet fra at gjeld-til-inntekt-forholdet i Norge er skyhøyt, i tillegg til at andelen flytende renter knyttet til boliglån er mye høyere i Norge enn i USA (95 prosent med flytende renter i Norge; over 90 prosent med fastrenter i USA).

I 2022 hadde norske husholdningers gjeld steget til 253 prosent av de privates inntekter, og gjelden fortsetter å vokse.

Kredittkortgjelden øker

Etter en liten lettelse av gjeldstrykket i forbindelse med at nordmenn fikk feriepengene på konto i juni, steg den norske forbruksgjelden videre i løpet av sommeren.

Da vi skrev 1. september var den totale forbruksgjelden i Norge på 167,3 milliarder, etter en oppgang på 2,7 milliarder i august, ifølge Norsk Gjeldsinformasjon. Det tilsvarer en månedlig oppgang på 1,6 prosent. 

Segmentet med størst vekst er kredittkortgjelden, som i august økte med 2,5 prosent – en vekst på 1,8 milliarder. Gjelden knyttet til nedbetalingslån økte med 1 prosent, tilsvarende 900 millioner.

Den rentebærende kredittkortgjelden økte med 1,4 milliarder i august. Det er en vekst på hele 3,4 prosent. Totalt er den på 43,1 milliarder.

Kredittkortgjelden som ikke var forfalt til betaling – renter påløper ikke – økte med 400 millioner, som er en månedsvekst på 1,3 prosent. Totalt er den på 31,6 milliarder.

Den samlende rentebærende gjelden – kredittkort- og nedbetalingslån ikke betalt til forfall – var på 134,8 milliarder, etter en vekst på 1,7 prosent i august.

Det gjør at den samlede forbruksgjelden har økt 7,3 prosent i løpet av de siste 12 månedene. I perioden har kredittkortgjeld økt med 12,9 prosent.