Gjestekommentar: Knut A. Magnussen, seniorøkonom DNB Markets
Riksbanken senket renten første gang i mai, og fulgte opp med nytt kutt i august. Styringsrenten har dermed avtatt fra fire til tre og en halv prosent. Og dette er antakeligvis bare begynnelsen. Beskjeden fra sentralbanken er nå at det komme ytterligere to eller tre kutt denne høsten.
Grunn til rentemisunnelse?
Sentralbanksjef Ida Wolden Bache har holdt styringsrenten uendret på fire og en halv prosent siden desember i fjor, og sa på augustmøtet at den vil bli holdt uendret «en god stund til». Vi i DNB Markets tror det betyr at renten ikke senkes før i mars neste år.
Bør vi misunne svenskene de lave rentene? Høye renter betyr vanligvis at økonomien går godt, mens raske rentekutt er tegn på at økonomien bremser kraftig opp og sentralbanken frykter nedgangskonjunktur. Så langt er det lite som tyder på at dette er i ferd med å skje i Sverige. BNP økte solid i første halvår, og vekstanslagene for hele 2024 er 0,7 prosent for både norsk og svensk økonomi, ifølge Bloomberg. Så hvorfor har Riksbanken da så hast med rentekuttene?
En årsak er at arbeidsledigheten har steget mye. I fjor lå ledighetsraten på 7,4 prosent i gjennomsnitt, mens den i juli i år har kommet opp i 8,6 prosent. Ledigheten har trukket oppover som følge av laber aktivitet. Selv om den økonomiske veksten i Norge også har vært svak, har ikke ledigheten økt noe særlig. Den registrerte ledigheten ligger fortsatt så lavt som to prosent, mens AKU-ledigheten (sammenlignbar med den svenske) er rundt fire prosent. Med andre ord er det åpenbart ingen grunn til å misunne svenskene den høye ledigheten.
Inflasjonsstøtte
De svenske rentekuttene kommer ikke bare fordi ledigheten har steget, mens også fordi inflasjonen er på rask vei ned – og ser ut til å falle mye raskere enn i Norge. I august var svensk inflasjon kommet ned i 1,9 prosent, mens den norske lå på 2,6 prosent. Riktignok trekker energiprisene betydelig ned, men korrigert for energipriser var forskjellen enda større; 3,2 prosent i Norge mot 2,2 prosent i Sverige. Lavere inflasjon gir grunnlag for lavere renter.
Så hvorfor er inflasjonen lavere i Sverige enn i Norge? Hovedgrunnen er nok at svensk lønnsvekst har vært betydelig lavere enn den norske de siste par årene. I fjor ble partene i svensk arbeidsliv enige om en avtale som innebar at samlet lønnsvekst på maksimalt 7,4 prosent i løpet av 2023 og 2024. Til sammenligning ligger det an til en samlet lønnsvekst de to årene på ti og en halv prosent i Norge. Den lave lønnsveksten i Sverige har gitt et betydelig større fall i kjøpekraften for svenske husholdninger enn for de norske.
Valutakursene har trolig også bidratt litt til ulikheter i inflasjonen. Begge land har opplevd svakere kurs mot euro over tid, men den norske kronen har svekket seg vesentlig mer enn den svenske. Bare siden begynnelsen av fjoråret har EUR/NOK falt ti prosent, mens EUR/SEK er så å si uendret. En sterkere krone er definitivt noe vi kan misunne svenskene – spesielt hvis det skyldes god produktivitetsvekst.
