S&P 500 har steget seks uker på rad, noe som kun har skjedd to ganger siden pandemien. Så langt i år er avkastningen til indeksen den beste siden 1997. I kredittmarkedet er amerikanske IG-spreader på sitt strammeste siden 2005, skriver Henry Allen i Deutsche Bank i et notat datert mandag.
Allen peker på fire ting som kan snu oppgangen i markedet.
Verdsettelse og myk landing
Hvis man bruker «tradisjonelle verdsettelsesmetoder» i dag, virker verdsettelsene stretched, eller overdrevne på godt norsk, sammenlignet med historiske standarder, skriver makrostrategen.
Ser man på CAPE (syklisk justert pris/inntjening), «ligger den på nivåer som kun har vært sett to ganger i forrige århundre, begge ganger før betydelige korreksjoner» – dot-com-boblen og i 2021 etter den kraftige oppgangen post-Covid.
Det andre punktet handler om at markedet i økende grad priser inn høyere sannsynlighet for en myk landing. «Selv om dette er gode nyheter» er 'problemet' at det blir vanskeligere å få positive overraskelser, mener makrostrategen.
«Den neste vekstimpulsen» i markedet er ikke åpenbar ifølge Allen. «Risikofylte aktiva har de siste årene vært drevet av positive vekstoverraskelser.»
Geopolitikk
«Siden Irans missilangrep på Israel tidligere i måneden, har Israel sagt at de har tenkt å gjengjelde. Akkurat nå er det uklart hvordan dette vil spille seg ut, men Iran har uttalt at de vil slå tilbake ved ethvert motangrep. Markedene er derfor bekymret for risikoen for en eskalerende spiral som kan føre til en bredere konflikt», skriver makrostrategen.
Det har vært store bevegelser i oljeprisene denne måneden som følge av konflikten.
«Vi vet fra nyere historie, inkludert i 2022, at alt som øker risikoen for stagflasjon, som for eksempel et stort oljesjokk, sannsynligvis er negativt for markedene. Dette forblir en viktig kortsiktig risiko», påpeker Allen.
Gjeld
Makrostrategen tror markedet vil begynne å fokusere på den økende gjeldsgraden i verden. De siste prognosene fra IMF sier at global offentlig gjeld vil overstige 100 billioner dollar i år, og fortsette å øke gjennom tiåret, ifølge Allen.
«Dette vil sannsynligvis bli et økende problem for markedene,» skriver han.
I USA vil underskuddet ligge på 7-9 prosent i perioden 2026-28, tror økonomene i Deutsche Bank – uavhengig av hvem som vinner valget.
I ekstraordinære år (den amerikanske borgerkrigen, første og andre verdenskrig, finanskrisen og corona) frem til 2020-tallet hadde USA underskudd opp mot 6 prosent. «Å ha slike underskudd i mer 'normale' tider er derfor virkelig enestående,» skriver strategen.
Dette gjelder ikke bare USA: «Frankrike har ikke hatt budsjettoverskudd siden 1974,» sier han.
«Vi vet fra episoder som den europeiske statsgjeldskrisen at markedsreaksjonen på gjeld kan nå et ikke-lineært vippepunkt som ikke nødvendigvis er åpenbart på forhånd,» skriver Allen.
Konklusjon fra Allen: «Den nylige oppgangen har vært utrolig sterk, men det er sannsynlig at den vil møte økende motvind fremover (...) Vi vet at investorer har vært ganske nervøse i det siste (...) Selv om den globale økonomien er for øyeblikket i en fundamentalt sterk posisjon, er det verdt å være forsiktig gitt styrken i den nylige markedsoppgangen og den kommende motvinden som kan ligge foran.»
