I midten av september kom rentebeskjeden en hel børsverden hadde håpet på – Den amerikanske sentralbanken valgte å sette ned styringsrenten til intervallet mellom 4,75 og fem prosent, ned fra fem og en halv til 5,25 prosent. Banken begrunnet det doble rentekuttet med tiltagende svakheter i arbeidsmarkedet, samtidig som innenlandske inflasjons- og lønnsstigningstall igjen synes å vokse innen rimelige grenser. 

Umiddelbart etter rentemeldingen slapp Goldman Sachs en strategirapport, omtalt i Financial Times, der investeringsbanken spår iscenesettelse av omfattende tilbakekjøpsprogrammer på Wall Street. Banken, som i finanskretser ofte omtales som verdens mektigste investeringsbank, tror tilbakekjøpene vil overstige ufattelige 1.000 milliarder dollar i 2025, et årsnivå man aldri før har sett. Deres hovedhypotese er på linje med det finansteorien forteller oss: at lavere renter ikke lenger gjør det like regningsdrivende for selskapene å sitte på store mengder kontanter. Samtidig senkes bankenes rentebetingelser, noe som også åpner opp for rimeligere tilgang på ekstern fremmedkapital.  

Hurramegrundt-stemningen rundt tilbakekjøp kobles i første rekke mot at antall utestående aksjer blir færre. For et gitt resultat vil dermed fortjenesten pr. aksje stige, noe eksisterende eiere setter pris på. Samtidig senkes løpende P/E-tall. Avtagende vekstmultipler går ofte igjen som hovedmotiv når nye investorer skal oppgi hvorfor de valgte å kjøpe seg inn i akkurat dette selskapet. At flere kommer på banen stimulerer aksjekursen, til glede for de eksisterende eierne. 

Men at tilbakekjøpsiveren automatisk vil stimulere børskursene, slik både meglere og analytikere ofte argumenterer for når et foretak drar i gang slike programmer, er slett ikke sikkert. Faktisk kan de enorme tilbakekjøpsvolumene som nå spås for 2025 heller vise seg å være et tegn på at flere av selskapene, illevarslende nok, ikke ser store vekstmuligheter lenger. Isolert sett innebærer det press på aksjekurser.  

Flyhavari av verste sort 

Siste års kurshistorikk til Boeing er et skrekkens eksempel med tanke på at offensive tilbakekjøpsprogrammer slett ikke gir føringer om økte aksjekurser, tvert om. Ifølge statistikkbanken S&P Global Market Intelligence vedtok den amerikanske flyprodusenten i 2013 at den frem til 2019 skulle kjøpe tilbake egne aksjer for ikke mindre enn 44 milliarder dollar. Beløpet, som til sammenligning tilsvarer rundt 470 milliarder kroner, eller tre og en halv ganger markedsverdien til Norsk Hydro, var et av de aller største tilbakekjøpsprogrammer som ble igangsatt på Wall Street i nevnte periode.

Hva viser så kursfasiten? Etter at programmet ble sluttført i 2019 og frem til i dag, har aksjekursen falt med over 60 prosent og sendt markedsverdien ned til litt over 90 milliarder kroner. Dramatikken vedvarer – nylig meldte Boeing at de vurderer å hente inn minst ti milliarder dollar i en ny-emisjon for å bøte på den omfattende negative kontantstrømmen. Dersom emisjonen vedtas, vil den i så fall bli den største egenkapitaltransaksjonen verden har sett siden Saudi Aramcos salg av egne aksjer for 12,3 milliarder dollar tidligere i år.

Tilbakekjøpene kom i stedet for at det ble foretatt nødvendige investeringer med tanke på å være konkurransedyktig lenger frem i tid, påpeker Boeing-analytikere som den britiske næringslivsavisen har vært i kontakt med. Aksjeinitiativer som dette kan dermed i visse tilfeller heller være tegn på at selskapsledelsen, og dets styre, ikke besitter god nok industriforståelse og i stedet tyr til de aller enkleste måter å tekkes sine eiere på, nemlig i form av løpende utbytter og kjøp av egne aksjer. 

Signal om manglende EPS-vekst   

Dette bekymrer flere Wall Street-aktører som Financial Times har snakket med. Dvs. at det i mange tilfeller dras i gang omfattende tilbakekjøpsprogrammer uten at selskapene følger opp med ekstensive investeringsplaner – planer som nettopp signaliserer god fremtidstro med tilhørende økte fortjenesterater pr. utestående aksje. 

Amerikanske teknologigiganter titulert innunder fellesparaplyen The Magnificant 7, som Apple, Amazon og Nvidia, representerer derimot hederlige unntak. Nevnte selskapsklynge sto i 2023 for 26 prosent av de samlede tilbakekjøpsvolumene som ble gjort innunder hovedindeksen S&P 500, samtidig som de suksessivt fortsatte å heve sine løpende investeringsbudsjetter – blant annet innen kunstig intelligens. Investorene vet å verdsette miksen av aksjonærvennlige initiativer sammen med økte realinvesteringer –  samtlige av teknologiaksjene handles i dag mer eller mindre til historiske kurstopper. Unntaket er Tesla-aksjen, som ligger under toppnivået for tre år siden, men kan likevel vise til en opptur siste fem år på godt over 1.000 prosent. 

Lykkeformel: Apple, under ledelse av Tim Cook, dundrer opp i kurs. Den amerikanske teknologikjempen fører en aksjonærvennlig politikk i form av intensive tilbakekjøp. Dette kommer sammen med omfattende ny-investeringer. Foto: David Paul Morris/Bloomberg

Pass også på utbytteskifte!  

Også på Oslo Børs finnes det eksempler på hvordan en plutselig endret aksjonærpolitikk heller burde fått varsellampene til å lyse rødt, enn å bli bejublet av analytikerne. I 2012 valgte oljeserviceselskapet Kværner, som nå er fisjonert med Aker Solutions, å introdusere kvartalsvise utbytter. Begrunnelsen for de rundhåndete utbyttene var at styret ville tilgodese eierne med tanke på selskapets svulmende kontantbinge på rundt en milliard kroner. På rekke og rad bejublet altså analytikerne initiativet – men tross all dividende stupte kursen påfølgende år. Det ble etter hvert tydeligere og tydeligere at norsk verftsindustri manglet konkurransekraft, samtidig som styret og ledelse ikke visste i hvilken retning de skulle dra selskapet videre. 

Meldinger om økte sjenerøse kontantutbytter, eller heftige tilbakekjøpsinitiativer, har som formål å tilgodese sine eiere. Men som flere eksempler viser, kan dette heller være illevarslende tegn på en tøffere fremtid, i neste tur kurssenkende.   

Lærepunktene er dermed todelte – selskapene må følge opp utbytter og tilbakekjøp med offensive investeringsbudsjetter. Og for deg og meg som investor er det viktig å gå i dybden på regnskapet for å forsikre oss om at veksten i fortjeneste pr. aksje ikke kommer i lys av tilbakekjøp som gir færre utestående aksjer, men som følge av hele tiden bedrede resultater.