Storebrand kunne onsdag morgen vise til rekordtall for tredje kvartal, der selskapet knuste analytikernes forventninger.
Selskapet endte kvartalet med et resultat før skatt på 1.434 millioner kroner, opp fra 924 millioner kroner i samme periode året før. Analytikerne hadde på forhånd ventet et resultat før skatt på 1.140 milliarder kroner.
– Storebrand har vært i en veldig sterk vekst, og det begynner å slå inn. Det har også økt det siste året, sier konsernsjef Odd Arild Grefstad.
– Så lenge vi klarer å vokse, få nytte av nye markeder, hente nye kunder og ta markedsandeler, kombinert med en streng kostnadskontroll som gjør at kostandsutviklingen er ganske flat fra i fjor, vil det føre til en sterk resultatvekst.
Kontroll på kostnadene
En flat kostnadsutvikling sendte driftsresultatet til 944 millioner kroner av inntekter på 1.971 millioner, mot 692 millioner kroner av inntekter på 1.768 millioner i tredje kvartal i fjor.
– Vil dere klare å holde kostnadsnivået stabilt fremover?
– Vekst koster, men vi følger det tett og har en god kostnadsdisiplin. Vi følger dette tett med såkalt cost-income-ratios på de forskjellige områdene, selv om det er inflasjon og andre forhold som selvfølgelig påvirker oss også.
Kritisk
Analytiker Håkon Astrup i DNB Markets er imponert over kvartalstallene, men er klar på at det blir viktig at Storebrand klarer å fortsette å holde kostnadsveksten lav.
– Det blir ekstremt kritisk. Har man ikke kontroll over kostnadssiden, går det ut over lønnsomheten. Storebrand skal vokse fremover, så man skal ikke forvente flate kostnader for alltid, men kostnadene bør ikke vokse mer enn lønnsinflasjonen, sier han.
– Hva var det som bidro til at selskapet slo forventningene?
– De fikk «stang inn» på finansresultatet, som kan sprette litt, og ikke nødvendigvis er noe man kan ekstrapolere i fremtidige resultater, sier Astrup.
– Det var også et sterkt underliggende resultat blant annet på forvaltningen og forsikringssiden, som har vært krevende lenge, er det en klar bedring.
Han kommenterer videre at bankvirksomheten viste god vekst, med opprettholdte marginer og en tydelig vekst i inntjeningen.
Flere underliggende årsaker
Konsernsjef Grefstad er også klar på at finansresultatet var unormalt sterkt i kvartalet.
– Det underliggende er at vi har ganske mye midler i livselskapene i Norge og Sverige, i selskapsporteføljen for Storebrand, og i skadevirksomhetene våre. Der ligger det ganske mye kapital som skal støtte driften, dempe svingninger og sørge for sikkerhet for kundene våre.
Storebrand
| (Mill. kr) | 3. kv./24 | 3. kv./23 |
| Fee og adm. inntekter | 1.971 | 1.768 |
| Driftsresultat | 944 | 692 |
| Resultat før amortisering | 1.507 | 1.070 |
| Resultat før skatt | 1.434 | 924 |
– Vi ganske konservativt investert i kortsiktige rentepapirer, og jeg tror vi til neste år regner med å ha en avkastning på rundt 4,3-4,4 prosent på det. Avkastningen har vært noe bedre nå, og det er som følge av at rentene har falt noe, og kreditt-spreader har gått inn, så vi har et godt resultat av de underliggende midlene som ligger til forvaltning.
– En annen ting er at vi har fått en engangseffekt på 67 millioner kroner fra AIP, som er en infrastrukturvirksomhet som vi kjøpte oss opp 50 prosent i. Kjøpet er ikke fullført, men vi venter at det skal gå gjennom snart. Vi eide 10 prosent fra før, og når vi la inn bud på selskapet med en sum for disse 50 prosentene så måtte vi oppjustere verdien på de 10 prosentene vi eide fra før.
– En annen ting er overskuddsdeling, det har vi både i Norge og i Sverige på de garanterte porteføljene. Hvis vi oppnår en avkastning over en viss garantirente, og vi deler det med kundene våre, så kan vi hente inn en del av det til eierne også. Vi har estimert at det skal være rundt 300 millioner kroner fra Sverige og rundt 150 millioner fra Norge.
Bedre for forsikring
I kvartalet leverte Storebrand en combined ratio på 94 prosent, ned fra tidligere 99 prosent, og et steg på veien til målet på 90-92 prosent for 2025.
Combined ratio er et sentralt nøkkeltall innen forsikring, og er en sammenstilling av kostnader og engangsutbetalinger mot forsikringspremier. Jo lavere dette tallet er, desto høyere er lønnsomheten.
– Vi er på vei til å nå målet for en combined ratio på 92 prosent, og vi ser en gradvis forbedring i forsikringsområdet, etter mange krevende kvartaler, sier Grefstad.
– Det har vært et par utfordrende år for hele forsikringsbransjen. Inflasjonen, forsterket av valutaeffekter, har ført til at forsikringskostnadene har skutt i været. Det fører igjen til økte priser, som er noe hele bransjen har gjort.
