Hovedindeksen har i løpet av den siste handelsuken falt litt over en halv prosent, men årsoppgangen så langt er likevel på elleve prosent. Den siste ukes nedtur er på ingen måte av det dramatiske slaget, men følger utviklingen ellers i de internasjonale aksjemarkedene, som også beveger seg rimelig sidelengs – åpenbart i påvente av hvilke finanspolitiske signaler USAs nyvalgte president fortløpende nå vil komme opp med.
Derimot er det god fart for teknologiaksjene på Oslo Børs, som i snitt har steget med nesten tre prosent siste uke. Vi har i Kapitals helgebriefing flere ganger tidligere gjort våre lesere oppmerksomme på det store kurspotensialet som vekst- og teknologiaksjer generelt har når man som nå går inn i en fase med fallende renter. For de peker mer og mer ned, og senest i dag meldte DNB at de setter renten ned på fastrentelån etter kraftige fall i markedsrentene.
Med utsikter til norske rentekutt i 2025, om enn i et forsiktig tempo, gis det fortsatt gode rammer for vekst- og teknologipapirene på Oslo Børs, tenker vi. Det innebærer nye kursdrag for selskaper som Crayon Group og Atea, som bare den siste uken har steget med henholdsvis ti og fem prosent.
Makrodata avgjør
Tredjekvartalstallene er nå levert, og med det reduseres også tilsiget av selskapsspesifikke – og dermed kursdrivende – nyheter i tiden som kommer. Børsen styres dermed mer av kommende norske og internasjonale makrostatistikker. Særlig viktig for børssentimentet fremover blir hva Norges Bank konkret sier om norsk pengepolitikk ved sitt neste rentemøte den 19. desember. Markedsrentene her hjemme har som nevnt falt de siste ukerne, og kan nok falle ytterligere støttet opp av dagens europeiske prisstatistikker, som viser at kjerneinflasjonen i Europa ikke lenger vokser, regnet på årsbasis. Dette gir føringer om nye europeiske rentekutt nå i desember, noe som i seg selv vil gjøre det enklere for Norges Bank å sette ned sine renter.
Alt i alt forventer vi en ny forsiktig børsuke, nå som det er så få selskapsbestemte nyheter som tilfaller investorene. Vekst- og teknologiselskaper har mer å gå på, gitt at makrodata fortsetter å støtte oppunder mulighetene også for norske rentekutt. Eiendomsselskaper, gjerne høyt belånte, er naturligvis også en sektorklasse som støttes av lavere renter med tilhørende fallende diskonteringsrater, i sin tur støttende for eiendomsverdiene. Investorene har tydeligvis posisjonert seg for lyse rentesignaler fremover, med tanke på næringseiendomsgiganten Entras kursoppgang siste uke på over syv prosent. Oppgangen til tross, dagens Entra-kurs på rundt 120 er nær en halvering målt mot nivåene fra sommeren 2021 – en periode der styringsrenten lå nær null og massive norske lønns- og inflasjonstall enn så lenge ikke hadde begynt å skylle inn over norsk økonomi.