Finansdepartementet senker kravet til egenkapital for boliglån fra 15 til 10 prosent.

I tillegg endres forskriften for å legge bedre til rette for fastrenteavtaler, og det understrekes at bankene kan gjøre individuelle vurderinger blant annet for barnefamilier. 

– Det er viktig at forskriften stiller krav til egenkapital. Det gjør at husholdningene er bedre rustet til å møte et eventuelt boligprisfall. Samtidig fremstår dagens krav som noe strengt sammenlignet med gevinstene det har i form av redusert sårbarhet i husholdningene. Derfor justerer vi nå egenkapitalkravet, sier finansminister Trygve Slagsvold Vedum.

Boliglånsforskriften ble innført i 2015, og har blitt fornyet flere ganger siden. Nå skal den gjelde uten utløpsdato.

– Vi har lyttet til Finanstilsynet og Norges Bank. Det er viktig med stabile og gode rammevilkår, og vi mener vi nå har funnet en god balanse mellom folks behov for lån for å finansiere bolig og hensynet til finansiell stabilitet. Derfor fjerner vi utløpsdatoen, sier Vedum.

Fastrentelån

Forskriften stiller krav om at låntakere skal tåle en renteøkning på 3 prosentpoeng eller en rente på minst 7 prosent.

«For fastrentelån er utgangspunktet utestående beløp ved utløpet av rentebindingsperioden. Regelen endres slik at bankene kan legge til grunn inntektsvekst i rentebindingsperioden», heter det i meldingen.

Det påpekes også at bankenes vurdering av inntektsvekst i rentebindingsperioden imidlertid må være realistisk. De må også ta hensyn til at kundens utgifter kan øke i perioden, og påse at låntakeren har en tilstrekkelig buffer til å tåle andre endringer som påvirker betjeningsevnen.

Fleksibilitet

Regjeringen understreker at bankene kan gjøre individuelle vurderinger av gjeldsbetjeningsevne og ta hensyn til stordriftsfordeler i familier med mange barn.

De påpekes at det er tegn til at bankene i for stor grad benytter standardstørrelser, som f.eks. SIFOs referansebudsjett, for barnefamiliers utgifter, og i for liten grad tar individuelle hensyn når de vurderer betjeningsevne.

Fleksibilitetskvotene videreføres som tidligere. Forskriften åpner også for at finansforetakene kan innvilge en viss andel lån hvert kvartal som ikke oppfyller alle kravene i forskriften.

«De såkalte fleksibilitetskvotene er 10 prosent for bolig­lån, 5 prosent for forbrukslån og 10 prosent for lån med annet pant enn bolig. I Oslo er det en lavere kvote for boliglån på 8 prosent. Kvotene videreføres på dagens nivå, og med gjeldende geografiske differensiering for boliglån», heter det i meldingen.