Regjeringen senker kapitalkravene for de mindre bankene.
«Endringene innebærer blant annet at de mindre bankene får lavere og mer risikofølsomme kapitalkrav for bolig- og næringseiendomslån», ifølge Finansdepartementet.
De fleste av de aktuelle bankene bruker «standardmetoden» for beregning av kapitalkrav, og denne får nå lettelser.
Bransjeorganisasjonen Finans Norge er likevel raskt ute med sin reaksjon: Endringen vil bety dyrere boliglån for de fleste.
Ulik risiko
Fremover skal kapitalkravet i større grad ta hensyn til belåningsgraden for lånet og typen virksomhet.
Store banker bruker «interne risikomodeller», «IRB-metoden», og her økes risikovektgulvet for boliglån fra 20 til 25 prosent. Finansdepartementet følger imidlertid ikke Finanstilsynets råd om å heve risikovektgulvet for næringseiendom fra 35 til 45 prosent.
Det er særlig denne endringen som får Finans Norge til å reagere. Erik Johansen, direktør for bank og kapitalmarked, mener departementet ikke kan påvise en økning i systemrisikoen som begrunner at risikovektgulvet heves.
– Beslutningen om å øke risikovektgulvet for boliglån blir derfor feil, mener han.
Ifølge Finans Norge kan resultatet bli dyrere boliglån, blant annet gjennom økte finansieringskostnader. Organisasjonen viser også til at dette hevede gulvet er i strid med Norges Banks anbefaling i høringen.
– Men de mindre bankene, standardmetodebankene, vil kunne tilby billigere lån?
– Ja.
Oppveier lettelse i forskriften
Johansen understreker at langt de fleste boliglån tilbys av IRB-bankene, trolig opp mot 70 prosent av totalen. Derfor betyr innskjerpelsen for disse mer enn lettelsene for standardmetodebankene.
– Regner dere dette for distriktspopulisme fra finansministerens side?
– Det er ikke et ord vi ville brukt, men vi sliter med at det ikke er noen faglig begrunnelse for disse endringene.
Johansen viser til at de aktuelle gulvene er en del av makrotilsynet, der man normalt legger stor vekt på Norges Banks syn.
– Og hvis du skal skjerpe kravene her, må det foreligge en økt systemrisiko, noe vi ikke ser at det gjør.
– Oppveier innskjerpelsen her effekten av at utlånsforskriften ble lettet tidligere i uken?
– Endringen av gulvene innebærer at boliglån blir dyrere. Vi har fått enkelte lettelser, og nå en skjerpelse. Jeg mener denne skjerpelsen er vel så sterk som lettelsene.
– Største sårbarhet
Ifølge Finansdepartementet får IRB-bankene samtidig lettelser ved at «skaleringsfaktoren» fjernes fra risikovektformelen.
Høy gjeld og høye eiendomspriser regnes for de største sårbarhetene i det norske finansielle systemet. Finanstilsynet har pekt på at det fremover er risiko for at kombinasjonen av lav boligbygging, utsikter til solid reallønnsvekst og renter som etter hvert settes ned, vil føre til kraftig boligprisvekst og stor fallhøyde over tid.
