Også Borr Drilling-eierne har hatt et tøft år i lys av et kursfall på over 40 prosent. Mange investorer har valgt å kaste riggkortene, utløst av en svak oljepris og meldinger om totalt tre kanselleringer. I november mottok selskapet nok en suspensjonsmelding, denne gangen for riggen Arabia II fra Saudi Aramco, som opprinnelig var kontrahert til en dagsrate på rundt 100.000 dollar frem til oktober 2025. I Saudi-Arabia har om lag 30 rigger nå gått av kontrakt før forfall, noe som bidrar til at det globale markedet for særlig oppjekkbare borerigger ser tøft ut for 2025.
Seismikk under press
Så langt i år viser markedsdata at oljeselskapenes globale lete- og produksjonsbudsjetter er omtrent uforandret fra 2023-nivåene, selv om indikasjonene som ble gitt for ett år siden, tilsa en økning på rundt fem prosent. For 2025, målt mot inneværende år, spår meglerhuset SpareBank 1 Markets mer eller mindre uforandrede lete- og produksjonsbudsjetter – men i en verden med fortsatt underliggende pris- og kostnadsvekst indikerer disse prognosene at nye globale investeringsprosjekter reelt sett tas ned.
Tilsvarende utviklingstrekk ser vi på norsk sokkel. I en fersk markedsrapport anslår Statistisk sentralbyrå at de totale 2025-investeringene for olje- og gassvirksomheten i Norge blir på 253 milliarder kroner, som er en økning på 15 milliarder kroner sammenlignet med tidligere anslag. Men kostnadsøkninger ligger bak prognoseløftet, ikke tilsig av nye prosjekter.
– Det høyere anslaget (innen feltutbygging, red.anm.) har hovedsakelig sammenheng med at det nå er rapportert inn høyere kostnader på noen utbyggingsprosjekter. Dette er merinvesteringer som trolig ikke bidrar til å utvide fremtidig produksjonskapasitet vesentlig utover det som tidligere var planlagt. Det er ikke kommet til nye utbyggingsprosjekter i tellingen, understreker byrået.
Den økende budsjettdisiplinen rammer også den globale seismikkbransjen, som Kapital spår går et industrielt sett utfordrende år i møte. Det mener også Danske Bank, som nylig satte TGS på salg selv etter at seismikkgiganten allerede har falt rundt 13 prosent siden årsskiftet. Meglerhuset argumenterer med at et overforsynt oljemarked ikke gir operatørselskapene gode nok incentiver til å etterspørre mer havbunnsseismikk. Shearwater Geoservices, som opererer i samme business-segment som TGS, nådde i tredjekvartal en Ebitda på 51 millioner dollar, mot 86 millioner dollar på samme tid i 2023. Resultatnedgangen vitner om en seismikksektor med lavere industri -og inntjeningsvisibilitet enn for ett år siden, noe også selskapets flåteutnyttelse bærer bud om, da den i høst var klart lavere enn i fjor.
Lyset slukkes ikke helt
Undervannsentreprenørselskapet Subsea 7 har hatt et godt år på Oslo Børs, og viser med det at de finansielle investorene har god tro på at operatørene har et økende behov, også i 2025, for ymse undervannsentreprenørtjenester. Også internt råder optimismen.
– Ledelsen forblir trygg på utsiktene for konsernet, støttet av en høy ordrereserve, en robust anbudspipeline og positive samtaler med kunder i både subsea- og havvindindustrien, skrev selskapet i forbindelse med fremleggelsen av selskapets tredjekvartalsrapport. Ordrereserven er på hele elleve milliarder dollar, vel 122 milliarder kroner, og bekrefter med det at de globale subsea-investeringene er på vei opp etter muligens å ha blitt holdt kunstig lave over flere år.
Som beskrevet over er markedet for oppjekkbare borerigger mildt sagt krevende, utløst av en svak oljepris sammen med langt mer tilbakeholdne saudi-arabere. Et ubalansert oljemarked gir imidlertid åpenbare markedsforstyrrelser også mot de øvrige riggsegmenter, inkludert for de rigger som borer på dypt vann. På litt lengre sikt, derimot, spår Rystad Energy at dette segmentet går bedre tider i møte. Konsulentselskapet antar at rundt 25 prosent av oljeproduksjonen, som nå er på over 100 millioner fat daglig, vil forsvinne innen utgangen av 2030 grunnet naturlig uttømming. Samtidig ventes etterspørselen å øke med mellom en og to millioner fat årlig. Dette krever ny produksjon tilsvarende 35 millioner fat pr. dag. I nevnte periode anslås det samtidig at økt produksjon på dypt vann vil øke med cirka tre millioner fat, eller 30 prosent, noe som vil medføre et økende riggbehov. Positivt for den fremtidige markedsbalansen, altså for rigger som borer brønner på dypt vann, er at antall flyterigger har falt fra over 300 til under 200 i løpet av de siste ti årene.
Festbrems: SV, og partileder Kjersti Bergstø, fikk i det nylig inngåtte budsjettforliket med regjeringen satt en full stopper for planene om å åpne gruvedrift på havbunnen. Seismikkindustrien går dermed glipp av et potensielt stort nytt forretningssegment. Foto: Eivind Yggeseth
Ingen havbunns-boom
Imidlertid, offshore leverandørindustri – norsk som global – vil i 2025 lide under et ubalansert oljemarked i lys av at land etter land, utenfor Opec, produserer det remmer og tøyler holder. USA tar teten, påpeker IEA, som ikke utelukker at amerikanerne vil fortsette å øke produksjonen utover de rådende dagsvolumene på 13–14 millioner fat. Det ventes også høyere produksjon fra Canada, Guyana, Argentina – og særlig fra Brasil som i år har vært rammet av mye uplanlagt produksjonsstans. Den totale veksten som ventes fra disse fem landene vil mer enn dekke etterspørselsveksten både i 2024 og 2025, anslår IEA. Opec selv vet nok bedre enn de fleste hvor påkrevd det er med resolutte produksjonskutt om ikke oljeprisen skal langt ned på 60-tallet; i et nylig sluppet notat venter organisasjonen en etterspørselsvekst på 1,5 millioner fat pr. dag, men dette er klart under deres tidligere anslag.
Og for seismikkentusiastene på Oslo Børs var det nylig inngåtte budsjettforliket mellom regjeringspartiene og SV et skudd for baugen. Mens et klart stortingsflertall tidligere i år åpnet opp for leting etter havbunnsmineraler på norsk sokkel, fikk SV nå gjennomslag for at planene reverseres fullt ut. I fjor, derimot, kunne seismikkleverandørene glede seg over regjeringens tydelige budskap om at havbunnsmineraler skulle danne grunnlag for nye næringer her til lands, da mineralene ville være viktige byggeklosser, blant annet ved utbygging av vindmøller. Industrimålsetningen ville i så fall medføre et enormt behov for mer seismiske data kommende år.
