Morrow får låne 1,5 milliarder kroner av Innovasjon Norge, som selskapet tidligere har søkt om etter at styret i Innovasjon Norge behandlet lånesaken i dag. NRK meldte først om saken.
– Dette er en løsning som ivaretar god risikofordeling mellom partene, sier kommunikasjonsrådgiver Kjetil Svorkmo Bergmann til Finansavisen.
De 1,5 milliardene består av tre lån godkjent av styret i Innovasjon Norge. Det ene er et risikolån på inntil 400 millioner kroner fra Grønn industrifinansiering, mens de to andre lånene på 500 og 600 millioner gis til markedsmessige vilkår.
I pressemeldingen som etter hvert dukket opp fra Innovasjon Norges ble lånene begrunnet med at «batteriproduksjon er svært kapitalkrevende og har en lang oppstartstid». Videre skriver Innovasjon Norge at Morrow har «potensial til å bli en ledende produsent av battericeller, med betydelige ringvirkninger for verdikjeden i batteriindustrien i Norge».
Sjef i Innovasjon Norge, Håkon Haugli, sier de er fornøyde med å kunne tilby lånene. Han bemerker også at de skal «betales tilbake med renter over tid», og at lånene vil gi Morrow grunnlaget det trenger for å hente inn mer privat kapital.
Morrow-sjef Lars Christian Bacher sier han opplever at Innovasjon Norge har gjort en grundig gjennomgang av prosjektet. Han sier også at Morrow forsetter å utvikle selskapet industrielt gjennom oppstart av storskala LFP-produksjon fra andre kvartal i 2025.
«I det nåværende kapitalmarkedet, der mange grønne initiativer opplever motvind, ser jeg denne lånerammen som en bekreftelse på at vår industrielle forretningsplan og trinnvise oppbygging er riktig. Det gjør det mulig for oss å starte storskala produksjon av batterier i Arendal, og spille en avgjørende rolle i utviklingen av en norsk batteriverdikjede, skriver adm. direktør i Morrow Batteries, Lars Christian Bacher, i en pressemelding.
Avgjørende lån
Morrows fremtid har i lengre tid vært knyttet til lånesøknaden. I fjorårets årsrapport skrev selskapet at det avhenger av et lån i det omfanget i løpet av 2024, for å sikre nødvendig likviditeten til å ferdigstille fabrikken.
Budskapet har blitt repetert flere ganger, blant annet da toppsjef Lars Christian Bacher åpnet fabrikken i august.
En knapp måned senere annonserte regjeringen Grønn Industrifinansiering, som totalt skal låne ut 5 milliarder kroner til store, grønne industriprosjekter. Staten har allerede satt av 1,75 milliarder kroner i forventede tap på lånene. Morrow søkte umiddelbart.
I november sendte han også et brev til næringsminister Cecilie Myrseth, om lånet og ordningen generelt.
«Grønn industrifinansiering må bidra til reell risikoavlastning,» het det i brevet.
Det var blant annet snakk om at Innovasjon Norge skal ha bedt Morrows eiere garantere for et eventuelt lån. Bacher hevdet det ikke var mulig, og at pant i produksjonsutstyret må være tilstrekkelig. Det er foreløpig ikke kjent hvilke panteløsninger partene kom frem til.
Det har i lang tid haglet med kritikk mot selskapet og den rause støtten staten har gitt.
Blant annet har det vist seg svært kostbart å etablere og drive batterifabrikker i Europa . Nylig gikk den svenske batterigiganten Northvolt konkurs, og i november i fjor meldte batteriselskapet Freyr at det struper investeringene i Norge.
