Allerede tidlig i november åpner julemarkedet i Spikersuppa i Oslo sentrum, der særlig turistene lokkes med eksotiske elgburgere, hjemmelagde vafler med brunost og andre norske «delikatesser». Noen vil hevde at produktene er en smule overprisede, men en svak norsk krone hjelper tydelig godt på, for folkemengder strømmer til.

De tradisjonsrike julemarkedene er blitt en mega-industri over hele Europa. United Airlines har flydd 60 daglige direktefly til europeiske byer gjennom november og desember grunnet rekordhøy etterspørsel – bookingene er opp 30 prosent sammenlignet med 2019, ifølge en pressemelding fra selskapet.

Solid handelsvekst

Men julemarkedene er slett ikke de eneste som vet å sko seg på kjøpepresset og det spesielle forbruksmønsteret som melder seg i juletiden.

I slutten av oktober spådde NHO at nordmenns julehandel i år vil ende på totalt 138,5 milliarder kroner, tilsvarende en vekst på tre prosent fra i fjor. Prognosen tok utgangspunkt i at hver av oss i november og desember vil handle for 22 prosent mer enn i en gjennomsnittlig måned.

Foreløpig ser det ut til å slå til. I de to første desember-ukene har netthandelen vokst med 32,8 prosent sammenlignet med fjoråret, mens fysiske butikker har opplevd en omsetningsvekst på rundt 28 prosent. Det viser tall fra betalingsselskapet Nets.

I USA er det flere bransjer som får minst en femtedel av omsetningen sin fra det amerikanerne kaller «the holiday season», ifølge Census Bureau’s Monthly Retail Trade Report. Det gjelder særlig klær, elektronikk og hvitevarer, møbler og interiør, samt varehus med brede utvalg og detaljhandel utenom fysiske butikker.

Likevel er det kanskje én spesiell bransje mange merker seg at har knekt julekoden.

Årsinntekt på én måned

Hvorfor jobbe 11 måneder for å ha noen få uker fri, når man kan jobbe én måned og ha fri resten av året? Dette eksistensielle spørsmålet har en rekke musikkartister funnet løsningen på: den lukrative julesesongen gir så gode inntekter at man kan kjøpe seg fri resten av tiden.

Konseptet er genialt enkelt: Artistene trenger ikke en gang å skape original musikk, de kan bare spille inn egne versjoner av gamle klassikere som folk kjenner fra før. I julen er det tradisjon og repetisjon som står i førersetet, og om man allerede har en viss tilhengerskare er det bare å melke dem for lettjente penger.

Ikke minst er man sikret gjentagende inntekter i år etter år, spesielt hvis man drar på turné.

Her hjemme er det kanskje spesielt ett navn som er blitt synonymt med lukrative juleturnéer, nemlig vår alles kjære Idol-Kurt. Som med andre særegne tradisjoner har den karakteristiske rørleggeren fra Bergen hatt en tendens til å dukke opp hvert år når julehøytiden nærmer seg. Og slett ikke av altruistiske årsaker, for det er store penger som skal tjenes.

I 2021 kom det frem i VG at 56.000 solgte billetter til årets juleturne ville stå for hele årsinntekten til Kurt Nilsen. Siden juleplaten «Have yourself a merry little Christmas» i 2010 har han kjørt konsertmaratoner i 13 julesesonger og hanket inn flere titalls millioner.

I fjor var det imidlertid stopp og tradisjonen ble rundet av med en avskjedsturne. Men pensjonisttilværelsen ble kortvarig, for i desember i år kom nyheten som overrasket absolutt ingen: Kurt gjør comeback og har startet salget til julekonserter i 2025 og 2026. Hvorfor være pensjonist hele året, når man kan være pensjonist i 11 måneder og fortsatt dra inn noen millioner?

Nesten en milliard i royalties

Lukrativ julemusikk er et utbredt fenomen i vestlige land. Bing Crosbys 1942-klassiker «White Christmas» regnes som en av tidenes mestselgende singler uansett sjanger, ifølge Guinness World Records.

Mariah Carey skal ha tjent 75-90 millioner dollar bare i royalties fra «All I want for Christmas is you» de siste 30 årene, ifølge The Economist. Med dagens vekslingskurs begynner det å nærme seg en milliard norske kroner. I tillegg kommer inntekter fra konserter, spesialopptredener, effekter og alt mulig annet som kan selges for penger i julehøytiden.

Julens kommersielle potensial har dessuten ført til at en rekke artister har prøvd seg på å skape den neste store julehiten, med svært varierende hell.

Julemusikk på børs

For den gjengse investor er det ikke rett frem å skaffe seg eksponering mot disse lettjente pengene.

Børsnoterte aksjer som strømmetjenesten Spotify og konsertarrangøren Live Nation har rett nok hatt fantastisk utvikling, men drives av en rekke andre faktorer. Warren Buffetts kuriøse investering i Sirius XM, en leverandør av satellittradioer, har ikke vært noen åpenbar slager.

Kanskje er det gode, gamle Warner Music Group som er det beste kortet. Konsernet eier flere plateselskaper som hjelper profilerte musikere med markedsføring, administrasjon og produksjon, og får det meste av sine inntekter fra innspilt musikk og lisensiering til strømmetjenester. Blant artistene de har i stallen er Ed Sheeran, som i tospann med Elton John slapp julehiten «Merry Christmas» for tre år siden.

Warner Music Group-aksjen har hatt en relativ flat utvikling i sine drøyt fire år på børs, men med tydelige topper rundt nyttår hvert år. Denne høsten bygget kursutviklingen opp et visst momentum, men fikk seg en dupp etter skuffende kvartalstall i slutten av november. Omsetningen på 1.630 millioner dollar slo analytikerkonsensus med om lag 2,5 prosent, ifølge Factset, men resultatet per aksje endte 71 prosent lavere enn forventet. Likevel ser Wall Street-konsensus en oppside på 17 prosent i aksjen.

Med det er det på tide å ønske en god (og kanskje profitabel) jul!

Henrik Sommerfelt

Head of Scandinavia, CMC Markets