Et nytt børsår står for tur, og særlig amerikanske egenkapitalinvestorer møter nå en vegg av røde varsellamper – spesielt når det gjelder aksjeprisingen. Den er nå svært strukket, for etter at S&P 500 steg med rundt 25 prosent i 2024, handles den amerikanske nøkkelindeksen i dag til nesten 40 ganger sin inflasjonsjusterte snittavkastning over de siste ti årene. Tilsvarende nivå har vi omtrent ikke sett siden 1999, året før dotcom-boblen sprakk og USA-børsen nær ble halvert. De høye amerikanske selskapsmultiplene er et stort problem, mener Goldman Sachs. Banken forventer således ikke at S&P 500 vil gi en årlig avkastning, inkludert dividender, på mer enn tre prosent i den kommende tiårsperioden.
I dette aksjeklimaet har fornuftig nok flere av de aller mest toneangivende investorene i førstehåndsmarkedet satt seg på sidelinjen med det resultat at aktiviteten ved investeringsbankenes avdelinger for nynoteringer, både i USA og verden ellers, nå er relativt laber målt mot tidligere år. Men kreative som bankene er, og med de amerikanske i spissen, har de til gjengjeld pøst ut strukturerte kredittprodukter som på global basis har nådd et samlet utestående volum på rundt 380 milliarder dollar, ifølge Financial Times. Et tilsvarende høyt volum av en type produkter som var direkte utløsende for finanskrisen er ikke blitt registrert siden 2007, året før de globale penge- og kredittmarkedene kollapset.
Så er kapitalmarkedene igjen på vei mot en ny kræsj som for 17 år siden?
So far, so good ...
– Nei, jeg tror ikke det, særlig fordi de amerikanske husholdningene har vært flinke til å ta ned sine gjeldsforpliktelser seneste år. Mindre belånte husholdninger i verdens største økonomi reduserer klart faren for en ny runde misligholdsbølge og påfølgende finansuro, selv i en tid med forholdsvis høye amerikanske renter, sier Pål Ringholm til Kapital.
Den påtroppende investeringsdirektøren i Formue var den første kredittanalytikeren i Norge som uttrykte bekymring for gjeldsutviklingen i USA i 2007, og mente de såkalte subprime-lånene – altså lån blant annet etablert med basis i andre lånestrukturer og som nettopp inngår under begrepet strukturerte kredittprodukter – kunne medføre store globale kreditt- og børssjokk.
Så selv om strukturerte kredittprodukter både i USA og på global basis har nådd finanskrisenivåer, tror ikke Ringholm dette vil utløse nye kapitalmarkedsrystelser. Det særlig fordi den jevne amerikaner altså har en lavere gjennomsnittlig gjeldsgrad enn i 2007.
På statsnivå er derimot situasjonen en annen, mener Ringholm.
– Den viktige amerikanske tiårsrenten har steget kraftig siste halvår og ligger i dag på om lag fire og en halv prosent. Dette er klart over konsensusforventningene for 2025, som er på bare litt over fire prosent. Men hva om markedet begynner å bli bekymret for den amerikanske statsgjelden eller inflasjonen bykser opp igjen? Da kan renten gå over fem prosent, og i så fall skal aksjemarkedet få seg en aldri så liten overraskelse, sier Ringholm.
Veksten tiltar ytterligere
– Daglig kan vi fint sette opp to nye kredittstrukturer. Etterspørselen etter denne type produkter er helt enorm, sier en analytiker fra investeringsbanken Barclays til den britiske næringslivsavisen. Salget av avanserte kredittprodukter går nå fort, veldig fort. Globalt har volumene økt med vel 20 prosent siste år og er nå rundt en milliard dollar over 2021-nivået, som inntil da var siste toppnotering målt etter finanskrisen.
Men enda mer bekymringsfulle er nok rapportene fra JPMorgan Chase. Den amerikanske investeringsbanken har, ifølge Financial Times, beregnet at den aller mest risikofylte delen av kredittproduktene, som blant annet bygger på pant i andre konsum- og billån, har økt med rundt 50 prosent siste tolv måneder, til nærmere 63 milliarder dollar. Det altså i en tid med rakettvekst for selve navet i rentemarkedet, den amerikanske tiårsrenten.
Kapital gjentar av disse grunner vår hovedparole for 2025: Det kan være lurt å trå varsomt i kapitalmarkedene, også på Oslo Børs.