Nervøsiteten tar seg kraftig opp i de amerikanske rente- og kredittmarkedene, en utvikling som også kan leses som følge av siste halvårs bratte oppsving i lange amerikanske statsobligasjonsrenter. De vil sannsynligvis heller ikke vende ned med det første, ettersom sentralbanken på starten av 2025 har gitt føringer om at det ikke er rom for ytterligere rentesenkninger. Det er dårlig nytt – ikke bare for børsinvestorene på Wall Street som vet at dagens alt i alt høye rentenivå er utfordrende for ytterligere kursoppganger, men også for stadig flere av landets bedriftseiere og husholdninger. Konkurstallene går nå i været, mens kredittkortgjelden blir stadig verre å håndtere blant den vanlige amerikaner, akkurat som i 2007 – året før finanskrisen slo fullstendig bena under aksjemarkedene. 

Konkursepedemi

Nye tall, gjengitt i Financial Times, viser at nær 700 større amerikanske bedrifter gikk konkurs i 2024, ifølge S&P Global*. Det er en kraftig økning sammenlignet med foregående år. I 2021 og 2022 ble det i sum registrert 780 konkurser blant selskaper i den aktuelle størrelsesorden, mens 630 større foretak måtte kaste inn håndkleet i 2023. Virkelig alarmerende er det faktum at fjorårstallene er det høyeste nivået som er målt i USA siden årene rundt finanskrisen. 

Det er særlig innen konsumvaresektoren tallene skyter fart. Kredittanalytikere som den britiske næringslivsavisen har snakket med, sier at selv om mange av de amerikanske husholdningene de seneste årene har nedbetalt på lånene sine, er deres privatøkonomi likevel blitt stadig mer presset fordi rentene er så høye som de er. Mange, inkludert husholdninger med forholdsvis høy disponibel inntekt, har dermed sett seg nødt til å ta ned sitt forbruksmønster. 

Resultatet ser vi i fjorårsstatistikkene – en rekke detaljister gikk da overende, som kjøkkenutstyrsprodusenten Tupperware, restaurantkjeden Red Lobster og kosmetikkforhandleren Avon Products. 

Gjennomgående synes konkursene å involvere større summer enn før, peker de samme analytikerne også på. Ved rundt 30 av fjorårskonkursene hadde bedriftene en gjeld på minst en milliard dollar, tilsvarende rundt elleve og en halv milliard kroner. Fortsetter konkurstallene å øke, sammen med gjennomgående større summer involvert ved hver konkurs enn tidligere, vil de amerikanske bankene måtte ta større utlånstap fremover. Bankene har i snitt hatt et kursfall på Wall Street så langt i år på rundt to prosent, noe som er klart svakere enn siste måneders snittutvikling.   

Obligasjonstap skyter fart 

Data fra den mer spekulative delen av det amerikanske obligasjonsmarkedet gir føringer om at konkurstrenden vil skyte ytterligere fart i 2025. Analyser fra kredittratingbyrået Moody’s viser at stadig flere bedrifter ikke klarer å innfri sine respektive obligasjonslån når disse går til forfall. Lånene det her er snakk om ligger innunder kategorien junk bonds, og er en type lån med relativt høye kupongrenter. Obligasjonseierne krever dette fordi bedriftene som sådan oppfattes å ha svakere finanser, og litt mer kronglete markedsutsikter, enn hva mange andre har. I tolvmånedersperioden mellom oktober 2023 og oktober 2024 gikk litt over syv prosent av alle utstedte junk bond-lån i USA til mislighold, det vil si at obligasjonseierne ikke fikk innfridd sitt respektive tilgodehavende ved låneforfall. Tapsandelen er den største som har blitt registrert siden 2020, et år der en rekke bedrifter fikk økonomiske problemer i kjølvannet av pandemien. 

Kredittkortmislighold – opp 50 prosent  

Samtidig går rentealarmen for fullt i det amerikanske forbrukslånsmarkedet. Kredittkortgjeld blir stadig vanskeligere å innfri, rapporter BankRegData. Finansportalen viser til at i løpet av de ni første månedene av 2024 måtte kredittkortutstedere ta avskrivninger på 46 milliarder dollar, tilsvarende rundt en halv billion kroner, på grunn av manglende innbetaling ved forfall. Dette er en økning på 50 prosent målt mot tilsvarende periode i 2023, og er det største misligholdsvolumet som er registrert siden finanskrisen. Amerikanske misligholdsdata for fjerdekvartal er enn så lenge ikke på plass, men Capital One – USAs tredje største kredittkortutsteder – uttalte nylig at i november lå deres nedskrivningstakt, regnet på årsbasis, på rundt seks prosent. Det er en økning på over ett prosentpoeng målt mot tilsvarende periode i 2023.  

Sannsynligvis ventes mer kredittkorttrøbbel, gitt de vedvarende høye rentene og med tanke på at volumene er så høye som de er. Amerikanernes kredittkortgjeld er i dag rekordhøye, etter å ha økt med ytterligere 270 milliarder dollar både i 2022 og 2023. Toårsøkningen er på dermed på svimlende 540 milliarder dollar, tilsvarende over seks billioner kroner. Fortsatt dominerer lavinntektsgruppene misligholdsstatistikkene, skriver BankRegData videre, men legger også til at kredittkortinnbetalingene blir stadig mer forsinket, på tvers av de ulike inntektsgruppene.               

Rentene tynger: Amerikanske shoppere har nå store problemer med å innfri kredittkortgjelden sin, akkurat som under oppmarsjen til finanskrisen i 2008. Foto: Yuki Iwamura/Bloomberg

Smittsom renteuro

Lange amerikanske statsobligasjonsrenter ligger i dag på en femårstopp. Også andre land opplever en massiv økning i sine statsobligasjonsrenter, i Storbritannia er de på nivåer vi ikke har sett siden finanskrisen. Franske statsrenter har gått voldsomt de siste fire ukene. En viktig forklaring bak de brede renteoppgangene er investorenes frykt for at de massive statsbudsjettunderskuddene nær kommer ut av kontroll, samtidig som underskuddene gir grobunn for en ny runde inflasjon.

Renteutviklingen internasjonalt bidrar nå til økte renteforventninger i Norge, påpekte nylig Handelsbanken Capital Markets, og la til at de forblir høye også i USA. De høye rentene gir ikke bare kraftig økte tapstall i store deler av det amerikanske rente- og kredittmarkedene, mange Wall Street-investorer frykter åpenbart at de også vil hemme realøkonomien. Blant annet har amerikanske boligbyggeselskaper bare den siste måneden falt nær ti prosent på Wall Street, det som følge av elendig etterspørsel, noe som sender volumet av usolgte nyboliger kraftig opp.  

*Tallene er kun for selskaper S&P Global Market Intelligence dekker. Disse er begrenset til “offentlige selskaper eller private selskaper med offentlig gjeld der enten eiendeler eller forpliktelser på tidspunktet for innlevering av konkurs er større enn eller lik 20 millioner dollar, eller private selskaper der enten eiendeler eller forpliktelser på tidspunktet for innlevering av konkurs er større enn eller lik ti millioner dollar”.