– Dette ble akkurat som ventet, ikke noe veldig overraskende. Pressemeldingen var veldig kort, der sentralbanken gjentar at det første rentekuttet kommer i mars. Det skal nok mye til for at de avviker fra det, sier makroøkonom Dane Cekov i SpareBank 1 Markets.
– Rentekuttet i mars er derfor nærmest garantert, men det er ellers mye usikkerhet, blant annet med tanke på mulige handelsrestriksjoner internasjonalt.
Ifølge Cekov ligger trolig rentebanen an til å bli høyere enn Norges Bank trodde i desember.
– Etter vår vurdering tilsier nye data siden desember at det blir færre rentekutt enn sentralbanken signaliserte i desember.
De største endringene siden desember er oppgangen i utenlandske renter, svakere krone og høyere energipriser, som peker mot en tregere rentenedgang. Samtidig falt prisveksten i desember raskere enn sentralbanken anslo, som isolert sett trekker ned renteprognosen.
– Det kan bli to til fire rentekutt i år, og av de to alternativene tror vi det sannsynligvis blir to. Da kommer det andre rentekuttet i juni, i så fall.
Forvirrende ordvalg
– Sentralbanken bruker interessante ordvalg, i rentebeslutningen skriver de at de «trolig» vil sette ned renten i mars, noe vi tok høyde for. Under «Pengepolitiske vurderinger» står det imidlertid at renten «mest sannsynlig» vil settes ned i mars. Det er to forskjellige signaler, sier Cekov.
– Det kan skyldes rotete kommunikasjon, men vi tror det sannsynligvis kan tolkes som et signal om at rentesannsynlighetene som var i desemberutsiktene om tre rentekutt ikke er like sannsynlige nå. Det styrker prognosen vår om to rentekutt.
– Ser man på den engelske versjonen er forskjellen «likely» og «most likely», så det er nok neppe tilfeldig.
Under spørsmål fra Finansavisen sier sentralbanksjef Ida Wolden Bache imidlertid at forskjellen ikke gir noen signaler.
– Bruken av ordet trolig og mest sannsynlig, der ligger det ingen signaler i forskjellen i ordvalget. Dette har vi brukt om hverandre mange ganger også tidligere, sier hun.
Donald Trump er jokeren
Seniorøkonom Sara Midtgaard i Nordea trekker frem USAs nye president, Donald Trump, som en «joker» når det kommer til rentekutt fremover.
– Dette var som forventet fra Norges Bank. De indikerer at det blir rentekutt i mars, samtidig som de holder kortene tett til brystet når det gjelder ytterlige rentekutt, sier Midtgaard til Finansavisen.
– Det er flere risikomomenter, særlig med Donald Trump og tollsatsene i USA. Det er et usikkerhetsmoment som vi får mer informasjon om før neste rentemøte. Trump er jokeren i dette, noe som kan påvirke både kronekurs og rentekutt.
– Det blir mer spennende på marsmøtet. V forventer et nytt rentekutt i juni, og tror ikke det blir flere rentekutt etter det.
