Går Norge virkelig mot kraftunderskudd?

Ifølge analysen er det nemlig mer sannsynlig at Norge fortsatt har et kraftoverskudd i 2030, selv om overskuddet vil være mindre enn i dag.

Kraftbalansen i 2030

Med et forbruk på 135–140 TWh har Norge i dag et kraftoverskudd på 15–20 TWh. Analysen anslår at dette overskuddet vil reduseres til 5–10 TWh innen 2030. Årsaken er en forventet økning i kraftforbruket på rundt 15 TWh frem mot 2030, drevet av elektrifisering av transport og olje- og gassindustrien samt etablering av datasentre for kunstig intelligens (AI). Samtidig forventes en moderat økning i kraftproduksjonen fra landbasert vindkraft og solkraft.

Usikkerheter i forbruksveksten

To områder peker seg ut som usikre når det gjelder fremtidig kraftforbruk: AI og grønt hydrogen. Vi anslår at datasentre knyttet til AI og digitalisering forbruker rundt 4 TWh mer i 2030, men dette tallet kan variere betydelig. For grønt hydrogen har optimismen fra tidligere år kjølnet. Mange prosjekter har blitt kansellert eller utsatt på grunn av høye kostnader, og vi anslår at hydrogenproduksjonen kun vil kreve to TWh i 2030.

Hydrogenets utfordringer knyttes til lønnsomhet. Uten offentlige pålegg om overgang til hydrogen som energibærer finnes det lite etterspørsel. Dette har ført til en drastisk nedskalering av tidligere storslåtte planer.

Kraftkrevende industri

Norge har en kraftkrevende industri som årlig forbruker rundt 35 TWh. Denne sektoren har imidlertid vist seg å være sårbar for økonomiske skift. Treforedlingsindustrien, for eksempel, bruker i dag bare halvparten så mye kraft som før finanskrisen i 2007–2008. En lignende utvikling kan ramme andre deler av den kraftkrevende industrien.

Ny kraftproduksjon

På produksjonssiden venter vi en økning på ca. 7 TWh fra landbasert vindkraft og solkraft innen 2030. Denne økningen er basert på at prosjekter med lav utbyggingskostnad og god lønnsomhet vil få gjennomslag, selv om arealkonflikter kan bremse noen initiativer. Vind- og solkraftprosjekter er fortsatt attraktive for investorer, og det antas at kommuner og utbyggere vil finne modeller som demper lokal motstand.

Prisforventninger

Med den beskrevne utviklingen forventer vi kraftpriser i Sør-Norge på i overkant av 70 øre/kWh i 2030, mens prisene i Midt- og Nord-Norge anslås til rundt 60 øre/kWh. Dette er relativt moderate priser sammenlignet med det mange frykter.

Havvind og kjernekraft

På lengre sikt forventes Norge å beholde et kraftoverskudd gjennom en begrenset utbygging av landvind, solkraft og havvind. Hovedscenarioet inkluderer kun 2 GW havvindkapasitet: Sørlige Nordsjø II med 1,5 GW og Utsira Nord med 0,5 GW. Dette er langt unna den offisielle målsettingen om 30 GW havvind innen 2040, som ifølge analysen vil kreve svært store subsidier. Analysen antar at subsidier for havvind vil opphøre etter hvert, noe som vil stoppe videre investeringer.

Kjernekraft anses som økonomisk ulønnsomt og inkluderes derfor ikke i den modellerte kraftbalansen frem mot 2050.

Konklusjon

Selv om Norge står overfor økt elektrifisering og nye krav til kraftproduksjon, er det lite som tyder på at vi går mot et dramatisk kraftunderskudd innen 2030. Forbruksveksten ser ut til å bli moderat og delvis avhengig av offentlige krav og subsidier. På produksjonssiden er lønnsomhet en sterk driver, og selv om konflikter om arealbruk kan hemme veksten, er det sannsynlig at ny utbygging vil finne sted.

Med en moderat satsing på havvind, kombinert med økt fokus på landbasert vindkraft og solkraft, anslås Norge å kunne opprettholde et kraftoverskudd på lang sikt, selv om dette gradvis kan avta. Dette vil sannsynligvis bidra til moderate strømpriser, selv om variasjoner i prisnivået forventes å øke.