Det har vært mye snakk om en kraftig oppbremsing i USAs handelssektor, delvis grunnet lite optimistiske uttalelser og prognoser fra store kjeder som Home Depot, Macy's og McDonald's. Fra juni til juli økte landets detaljhandel imidlertid med hele 1,0 prosent, mot ventet 0,4 prosent og mer enn noen gang siden januar i fjor. To tredeler av veksten skyldtes høyere salg av biler, etter at mange forhandlere har kuttet sine priser. I tillegg ble tallet for juni nedjustert fra 0,0 prosent til minus 0,2 prosent. På årsbasis utgjorde salgsveksten bare 2,7 prosent, noe som er 0,2 prosentpoeng mindre enn inflasjonen.

Også Walmarts kvartalsrapport ga signaler om amerikanernes pengebruk. USAs største butikkjede slo analytikernes topp- og bunnlinjeestimat, og ledelsen fortalte at kundene fortsatt er i god finansiell form. For hele året spår selskapet en inntektsvekst på 3,75–4,75 prosent, mot tidligere antatt 3–4 prosent. En årsak til at Walmart gjør det relativt bra er at kjeden fokuserer på lave priser og «verdi for pengene», og konsernet har tidligere fortalt at stadig flere velstående kunder besøker butikkene. Ved firetiden var aksjekursen opp med nesten 7 prosent.

Aksjeinvestorer er generelt optimistiske, og disse nye datapunktene reduserte deres frykt for en hard landing i verdens største økonomi. S&P 500-indeksen fikk følgelig et løft på mer enn 1 prosent, mens de lange rentene steg.

For øvrig snakket presidentkandidat Kamala Harris om økonomiske grep som bør få selv nybegynnere på økonomifeltet til å rynke på nesen. Blant annet ønsker hun et føderalt forbud mot å ta «for høye priser» på mat- og dagligvarer. Ytterligere detaljer kommer fredag, når Harris-teamet skal legge frem en omfattende økonomisk plan. Priskontroller er vanlige i sosialistiske systemer og skaper typisk mangel på viktige produkter. Torsdag hadde visepresidentens uttalelser imidlertid liten effekt på kursutviklingen for mat- og dagligvareprodusenter som Tyson Foods og P&G.