Regjeringen sendte nylig ut et forslag til ny matsvinnlov ut på høring. Den foreslår et krav om at matprodusenter og matgrossister skal donere overskuddsmat til veldedighet. Gjør de ikke det, risikerer de både tvangsmulkt og overtredelsesgebyr.
Vi kaster omtrent 450.000 tonn spiselig mat i Norge per år. Landets matsentraler forteller om voksende køer av mennesker som sårt trenger mat fordi ikke får endene til å møtes. Flere politikere og organisasjoner har argumentert for at vi må innføre en matsvinnlov som blant annet skal øke andelen av mat som doneres veldedighet, og nå er forslaget altså kommet.
En omfattende studie ved Handelshøyskolen BI om matdonasjonssystemet viser imidlertid at nåværende skatteregler gjør det mer lønnsomt for matvareaktører å kaste mat enn å donere den til de som trenger det. Lovforslaget foreslår ingen endringer på skattelovgivningen.
Dagens lovverk gjør donasjon både kostbart og arbeidskrevende
I 2016 ble merverdiavgiftsloven endret slik at mat donert til veldedighet er unntatt moms. Tidligere fikk aktører kun momsrefusjon for kastet mat, ikke donert. Studier fra Nofima og Matsentralen Norge viser at få benytter seg av denne ordningen, ofte på grunn av manglende kjennskap eller systemer for å skille mellom donert og destruert mat. Siden destruert mat også gir momsrefusjon, er det ingen momsfordel ved å donere fremfor å kaste.
Matbutikker gir ofte 40 prosent rabatt på varer nær utløpsdato, og kan bokføre dette som et økonomisk tap, noe som gir 22 prosent skattefradrag. Ved donasjon av mat til veldedighet må butikken betale skatt på matens verdi, siden skatteloven kun gir fradrag for pengegaver.
Hvis maten kastes, settes verdien til null, og butikken kan kreve 22 prosent skattefradrag på hele kjøpesummen. Destruksjon til for eksempel biogass gir også fradrag for utgifter som transport. En biogassprodusent som ble intervjuet, bekrefter at skattefordelen ved destruksjon ofte utnyttes fordi de ofte mottar mat som ennå er innenfor best før-dato.
Lovverket er mer uklart for matprodusenter og grossister. Matprodusentene må overholde en grossistdato for å levere mat til butikker i tide. Hvis denne datoen overskrides, er det ingen faste regler for å beregne verditapet for skatterefusjon. For å donere overskuddsmat må markedsverdien estimeres fra sak til sak. Det finnes ingen retningslinjer for hvordan dette skal beregnes.
NHOs juridiske avdeling bekrefter usikkerheten, og skriver: «Det finnes så vidt vi vet heller ingen uttalelser fra Finansdepartementet eller Skattedirektoratet om den skattemessige behandlingen i disse tilfellene.»
Donasjon krever ekstra arbeid med sortering, lagring og transport til for eksempel matsentralene. Regnskapsføring kan også være komplisert. Når det er mer lønnsomt å destruere mat, for eksempel til biogass, har valget ofte vært enkelt. Dagens lovverk gjør donasjon både kostbart og arbeidskrevende, så donasjon har vært forbeholdt ledere som prioriterer den store samfunnsnytten donasjon gir. Forslaget til den nye matsvinnloven kan nok av noen oppfattes som nok en økonomisk belastning. Dersom den nye loven åpner for skattefritak, blir dette i det minste et nullregnskap.
Både Frankrike og Italia har matsvinnlover som gir skattelette for matdonasjoner. Matsvinnutvalgets rapport fra januar 2024 foreslår at i stedet for en matkastelov kan nye bestemmelser i eksisterende lover gi en samlet lovgivning mot matsvinn – uten at de går i detalj på hvilke det kan være.
Vår undersøkelse viser at skatteloven også bør gi skattefradrag for mat donert til frivillige organisasjoner. En bedre klargjøring av hvordan verdien av donert mat skal estimeres trengs også. Man kan si at dagens lovverk straffer bedrifter økonomisk for å donere mat. Utvidede skattefritak kan sørge for at bedriftene i hvert fall ikke får økte utgifter for matdonasjoner, slik at merarbeidet med matdonasjon er mindre belastende.
Siril Alm
Førsteamanuensis, Handelshøgskolen ved UiT
Heidi Murdoch Stilling
Mona Bjørkli Eriksen
Makenzie Leine
Einar Bjørgo
Executive MBA-studenter ved Handelshøyskolen BI
(Kronikken bygger på en omfattende studie utført av executive MBA-studenter ved Handelshøyskolen BI, hvor det gjennom dybdeintervjuer ble identifisert kritiske barrierer og utviklet strategiske anbefalinger for å forbedre matdonasjonssystemet i Norge. Datagrunnlaget består av flere rapporter, lover og intervjuer med 20 matvareaktører fra industri, grossister, matvarekjeder og myndigheter.)
