<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">

– Kan bety at vi betaler mer for maten enn vi må

Sifo utelukker ikke at marginøkninger i dagligvarebransjen har bidratt til den sterke prisveksten på mat. Feilaktig og spekulativt, kontrer Coop Norge.

Publisert 6. jan.
Oppdatert 6. jan.
Lesetid: 2 minutter
Artikkellengde er 2 ord
Article lead
SUNT STIGER MEST: Her grønnsaker på en Rema 1000-butikk i Torggata i Oslo. Foto: NTB

Den norske gjennomsnittsfamiliens utgifter til mat har siden 2021 steget mer enn dobbelt så mye som prisveksten på andre varer, viser tall fra forskningsinsituttet Sifo omtalt av DN.

Ifølge SSB økte matprisene med 26 prosent mellom 2021 og 2024. Ifølge Sifo har budsjettposten til mat økt 33 prosent for en familie med to voksne og to barn i de samme tre årene.

– For familien betyr dette en økning på nær 44.000 kroner i det årlige matbudsjettet, sier seniorrådgiver Ann-Kristin Ansteensen til avisen.

– Konkurransen ikke god nok

Det at Sifo måler en sterkere økning i matprisene enn SSB forklarer hun med at deres referansebudsjett benytter en matvarekurv som tar høyde for helsemyndighetenes kostråd, og priser på sunnere matvarer som fisk, frukt og grønnsaker har økt relativt mer.

MÅLER MATPRISER: Sifo og seniorrådgiver Ann-Kristin Ansteensen. Foto: LinkedIn

Dyrere råvarer, transport og strøm, samt svakere krone har gitt sitt bidrag til høyere matvarepriser, men Sifo-rådgiveren utelukker ikke overfor DN at dagligvarebransjen har økt sine marginer.

– Konkurransen er ikke god nok, og dette kan gi seg utslag i at prisene blant annet fastsettes basert på forbrukernes betalingsvillighet, og at vi betaler mer for maten enn vi må, sier hun.

– Spekulative påstander

Norgesgruppen, Coop og Reitan Retail hadde i 2023 6,16 milliarder kroner i samlet resultat før skatt, av en omsetning på like over 300 milliarder kroner. Året før tjente de 5,3 milliarder kroner.

SLÅR TILBAKE: Kategori- og innkjøpsdirektør Line Aarnes i Rema 1000. Foto: Rema 1000

– Våre marginer har ligget fast på 3-4 prosent siden vi etablerte lavpris i 1979, og vår økonomiske modell har alltid vært lave marginer, lave kostnader og høyt volum, noe Konkurransetilsynets nylig publiserte rapport viser, sier kategori- og innkjøpsdirektør Line Aarnes hos Rema 1000 til avisen i en kommentar til Sifo-tallene.

Kommunikasjonsdirektør Harald Kristiansen i Coop Norge karakteriserer det overfor DN som «snodig» at Ansteensen «velger å slenge ut spekulative og feilaktige påstander om våre marginer.»

– Regjeringens marginstudie som ble publisert tidligere i år viser at dagligvarekjedene har lave og stabile marginer, og lavere enn de andre leddene i verdikjeden, sier han.