<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">

Lær av Finland!

Norge er det landet i Europa som har mest helsepersonell per innbygger, men resultatene står ikke i stil, mener Nils William Bakken i Atea.

Publisert 29. aug.
Lesetid: 2 minutter
Artikkellengde er 370 ord
Article lead
lead
STOR RESSURSBRUK, SVAKE RESULTATER: Vi kan kanskje spørre helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre (Ap), skriver artikkelforfatteren. Foto: NTB
STOR RESSURSBRUK, SVAKE RESULTATER: Vi kan kanskje spørre helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre (Ap), skriver artikkelforfatteren. Foto: NTB

Debattinnlegg: Nils William Bakken, leder for Atea Velferdsteknologi, region Nord

Halvannet år har gått siden Helsepersonellkommisjonen lanserte utredningen «Tid for handling». Er vi egentlig rustet for fremtiden når det allerede brenner under føttene våre?

Nils William Bakken. Foto: Atea

Finland har de samme utfordringene som oss i Norge, men i motsetning til oss har de måttet møte utfordringene uten sølvskjeen vi er født med i munnen. Nemlig handlefriheten til å kjøpe seg ut av problemene. Dette har tvunget dem til å finne smarte løsninger på mange samfunnsområder. Et bevis på at Finland får til mye, må være at de for sjette gang på rad ble kåret til verdens lykkeligste land under FN-sambandets kåring i 2023. Norge er på syvende plass på den samme listen.

Norge er det landet i Europa som har mest helsepersonell per innbygger. Sammenlignet med Finland bruker vi 2,5 ganger mer penger på eldreomsorg, og finske kommuner opplever stadig mer press på økonomien. Mangelen på kompetent helsepersonell er faktisk landets største utfordring. Med mindre ressurser tilgjengelig, hva gjør så finnene som norske kommuner kan lære av? Listen er for lang til å gå i dybden, men jeg vil trekke frem ett område som skiller seg ut.

Finland har brukt digitale hjemmetjenester i over ti år. Kort forklart handler det om å flytte oppgaver fra tradisjonell hjemmetjeneste til det som kan være hensiktsmessig å utføre digitalt. I praksis skjer dette med videokommunikasjon, mellom helsepersonell og pasienten. Tjenesten leveres på et nettbrett som pasienten blir utstyrt med, som er dedikert til denne tjenesten. Finland rapporterer om gevinster som blant annet økt trygghet for pasienter, bedre kapasitet på personell, lavere sykefravær og millioner av sparte kilometer i bil – for å nevne noe.

Jeg tar selvfølgelig ikke til orde for å bytte ut fysisk hjemmetjeneste med digital hjemmetjeneste i sin helhet. Men jeg oppfordrer til en kombinasjon, hvor hjemmetjeneste utføres digitalt der det er hensiktsmessig, med tilgang til fysisk hjemmetjeneste der det er nødvendig.

I møter med norske kommuner møter jeg utelukkende positivitet. Samtidig får jeg nesten samme spørsmål fra alle: Hvorfor har ikke Norge kommet i gang med dette før? Her blir jeg svar skyldig. Men vi kan kanskje spørre helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre (Ap)?

Nils William Bakken

Leder for Atea Velferdsteknologi, region Nord