Det er viktig å ha gode ordninger som sikrer inntekter under alvorlig sykdom. En av de utfordringer vi har i dag er at selve betegnelsen «sykelønnsordning» er sterkt misvisende, siden den dekker alt fra skulk til alvorlig sykdom.
En gründer i en oppstartsbedrift kan ikke tillate seg å være borte fra jobb, da det fort kan bety dødsstøtet for bedriften.
En del diagnoser for diffuse lidelser gir mennesker som vil sluntre unna sin jobbforpliktelse en diagnose å gjemme seg bak. Jeg er helt overbevist om at noen som er i jobb burde ha god grunn til å være borte fra jobb og få en kompensasjon, men samtidig er det nok også en god del som med fordel burde gått på jobb i stedet for å være sykemeldt. Mange ganger er det god medisin i å være på jobb.
Her har vi gitt både Nav og leger en stor utfordring i å forvalte vår felles velferd.
Svært mange «vondter» som vi alle vil møte i livet er en del av det å være et levende vesen, og burde ikke kvalifisere for betalt fravær fra jobb. Vi må huske på at ved å motta en lønn når vi burde vært på jobb, skyver vi en ekstra kostnad videre på fellesskapet, arbeidsgiver og en kollega som må steppe inn.
Men dette er ikke lett å håndtere når selv stortingspolitikere som blir avslørt i snusk ofte blir sykemeldt (med god lønn).
Vi har en vei å gå for å rydde opp, og på en god måte ivareta ansatte som virkelig trenger bistand. Det er viktig å ha trygghet i gode lover og regler, men alt kan ikke ivaretas via det skrevne ord, og da må vi også ha en trygghet i at forvaltningen av disse lovene og reglene blir utøvet med klokskap.
IA-bedriftsordninger synes på meg kun å etablere et fordyrende byråkrati, når vi trenger en helt annen medisin.
I dag kan det virke som våre holdninger er en medvirkende faktor for hvor ofte vi blir sykemeldt. Jeg tror en god medisin for oss alle ville være å lære mer om filosofi, økonomi, etikk og konsekvenser av handlinger i vårt utdannelsesløp.
Harald Furu
Seriegründer
