Gjestekommentar: Advokat/partner Rune Andersen, Ræder Bing advokatfirma

Den gjeldende skatteavtalen mellom Norge og USA er fra 1971 og er på flere punkter utdatert. USA er et av Norges viktigste samarbeidsland. Vi har omfattende handel med USA og en rekke nordmenn oppholder seg i USA eller har flyttet til USA. Det er også mange amerikanere som oppholder seg i Norge eller har flyttet hit permanent.

Advokat/partner Rune Andersen, Ræder Bing advokatfirma AS Foto: Selskapet

Både for næringslivet og for private skattytere er dagens situasjon i mange tilfeller uholdbar. Mange skattespørsmål er uavklarte, og gjeldende skatteavtale er også for komplisert til at private kan forholde seg til den.

Statsrådens svar gir ikke håp om en rask avklaring.

Skriftlig spørsmål til Vedum

Det skriftlige spørsmålet fra stortingsrepresentanten er datert 12. september og var som følger:

«Kan statsråden opplyse om status for skatteavtalen mellom Norge og USA og om det pågår arbeid med å oppdatere avtalen?»

Som begrunnelse for spørsmålet er det vist til at eldre avtaler ikke lenger er fullt ut dekkende.

Skatteavtalen er som nevnt fra 1971, og det har vært en utvikling som gjør at representanten i sin begrunnelse har sine ord i behold.

Finansminister Trygve Slagsvold Vedum bekrefter i svaret fra 18. september at Norge og USA forhandler om en ny skatteavtale. Dette var allerede velkjent i fagmiljøet. Utover dette sies det dessverre lite nytt.

Hva er en skatteavtale?

Skatteavtalene skal motvirke dobbeltbeskatning. Hvis en skattyter bosatt i Norge for eksempel mottar et utbytte fra et selskap i en annen stat, kan den andre staten ilegge skatt på utbytte etter intern rett. Slik skatt kalles gjerne kildeskatt. Dersom Norge også skattlegger det samme utbytte vil skattyter bli skattlagt i begge stater og da kan skatteavtalen mellom Norge og det andre aktuelle landet, ha regler som motvirker dobbeltbeskatning. 

En metode for å unngå dobbeltbeskatning er at skattyter gis fradrag for kildeskatten i den norske skatten. Dette er også omtalt som kreditmetoden og er den vanligste metoden i moderne avtaler. En annen metode er at bostedsstaten unntar inntekten fra beskatning.

Norge har skatteavtaler med en rekke andre land. Den nordiske skatteavtalen er en avtale mellom flere land, men dette er unntaket. Som regel inngås en avtale mellom enkeltstater, men avtalene bygger normalt på OECDs mønsteravtale slik at det er mange av de samme prinsippene som går igjen i de ulike avtalene.

Den amerikanske skatteavtalen

Det er flere forhold som gjør at amerikanere i Norge kommer i en særstilling. Hvis en amerikansk statsborger er skattemessig bosatt i Norge, vil han bli skattepliktig til begge stater. Dette skyldes at USA skattlegger borgerne etter statsborgerskapprinsippet, mens Norge skattlegger skattyter etter bostedsprinsippet. 

Når begge stater har hjemmel til å skattlegge en inntekt, kan det oppstå dobbeltbeskatning, hvilket skatteavtalen som nevnt skal motvirke.

Skatteavtalen mellom Norge og USA er over 50 år gammel. Den ble som nevnt signert i 1971, og det har skjedd mye i samfunnet siden avtalen trådte i kraft. Riktignok har det vært enkelte såkalte tilleggsprotokoller siden signeringen, men også disse begynner å bli gamle. Vi må tilbake til 80-tallet for å finne de mest sentrale protokollene.

Dagens skatteavtale er på flere punkter utdatert, og den er til dels svært komplisert. Spesielt for amerikanske statsborgere som flytter til Norge skaper dagens situasjon problemer, men det er også uavklarte spørsmål for næringslivet. Norske selskaper som sender ansatte til USA eller etablerer seg i USA, møter utfordringer med dagens skatteavtale.

Ulik klassifisering av inntekt og pensjon

For mange amerikanere er det for eksempel etablerte pensjonsordninger etter amerikanske regler som skaper store utfordringer. Disse blir skattlagt etter amerikanske pensjonsregler, men denne skattleggingen er ikke nødvendigvis samsvarende som den norske beskatningen. Når to stater skattlegger ulikt, kan dobbeltbeskatning oppstå. 

Nåværende skatteavtale har ikke regulering av flere typer amerikanske pensjoner fordi den aktuelle pensjonsordningen følger et system som ble etablert i USA etter at skatteavtalen ble signert. De to statene har ikke signert noen protokoll som avklarer skattlegging av amerikanske pensjoner. Slik avklaring har andre stater foretatt. Det er for eksempel i Tyskland kommet avklaring som gjør at amerikanere som flytter til Tyskland ikke vil bli dobbeltbeskattet.

Ulik klassifisering skaper uklarheter for amerikanere i Norge. Det er også en utfordring for Skatteetaten at en helt sentral skatteavtale ikke er oppdatert med samfunnsutviklingen.

Skattyters ansvar?

Statsråd Vedum bekrefter i sitt svar at de to statene forhandler om en ny avtale. Dette er ikke nytt. Det har lenge vært kjent at det pågår et arbeid med en ny avtale. Utover dette er det lite håndfast fra statsråden. Det vises til at det har tatt tid blant annet på grunn av internasjonale prosesser og det amerikanske skattesystemet. 

Det gis fra statsråden ingen tidshorisont for når ny avtale kan forventes å foreligge. Inntil videre er det den gamle utdaterte avtalen som gjelder. Særlig for amerikanske statsborgere som også er skattepliktig til Norge er situasjonen vanskelig. De to statenes ulike klassifisering av inntekt og den særnorske formuesskatten kan gjøre det totale skattetrykket uholdbart når det i tillegg oppstår dobbeltbeskatning på grunn av dagens skatteavtale. 

Det er som ofte ellers skattyter som må ta kampen opp gjennom klage, søksmål eller en såkalt MAP (Mutual Agreement Procedure) etter skatteavtalens regler. Inntil ny avtale er signert, burde statsråden komme det norsk/amerikanske miljøet i møte med tydeligere avklaringer.