Norge har skatteavtaler med en rekke andre land. Den nordiske skatteavtalen er en avtale mellom flere land, men dette er unntaket. Som regel inngås en avtale mellom enkeltstater, men avtalene bygger normalt på OECDs mønsteravtale slik at det er mange av de samme prinsippene som går igjen i de ulike avtalene.
Den amerikanske skatteavtalen
Det er flere forhold som gjør at amerikanere i Norge kommer i en særstilling. Hvis en amerikansk statsborger er skattemessig bosatt i Norge, vil han bli skattepliktig til begge stater. Dette skyldes at USA skattlegger borgerne etter statsborgerskapprinsippet, mens Norge skattlegger skattyter etter bostedsprinsippet.
Når begge stater har hjemmel til å skattlegge en inntekt, kan det oppstå dobbeltbeskatning, hvilket skatteavtalen som nevnt skal motvirke.
Skatteavtalen mellom Norge og USA er over 50 år gammel. Den ble som nevnt signert i 1971, og det har skjedd mye i samfunnet siden avtalen trådte i kraft. Riktignok har det vært enkelte såkalte tilleggsprotokoller siden signeringen, men også disse begynner å bli gamle. Vi må tilbake til 80-tallet for å finne de mest sentrale protokollene.
Dagens skatteavtale er på flere punkter utdatert, og den er til dels svært komplisert. Spesielt for amerikanske statsborgere som flytter til Norge skaper dagens situasjon problemer, men det er også uavklarte spørsmål for næringslivet. Norske selskaper som sender ansatte til USA eller etablerer seg i USA, møter utfordringer med dagens skatteavtale.
Ulik klassifisering av inntekt og pensjon
For mange amerikanere er det for eksempel etablerte pensjonsordninger etter amerikanske regler som skaper store utfordringer. Disse blir skattlagt etter amerikanske pensjonsregler, men denne skattleggingen er ikke nødvendigvis samsvarende som den norske beskatningen. Når to stater skattlegger ulikt, kan dobbeltbeskatning oppstå.
Nåværende skatteavtale har ikke regulering av flere typer amerikanske pensjoner fordi den aktuelle pensjonsordningen følger et system som ble etablert i USA etter at skatteavtalen ble signert. De to statene har ikke signert noen protokoll som avklarer skattlegging av amerikanske pensjoner. Slik avklaring har andre stater foretatt. Det er for eksempel i Tyskland kommet avklaring som gjør at amerikanere som flytter til Tyskland ikke vil bli dobbeltbeskattet.
Ulik klassifisering skaper uklarheter for amerikanere i Norge. Det er også en utfordring for Skatteetaten at en helt sentral skatteavtale ikke er oppdatert med samfunnsutviklingen.
Skattyters ansvar?
Statsråd Vedum bekrefter i sitt svar at de to statene forhandler om en ny avtale. Dette er ikke nytt. Det har lenge vært kjent at det pågår et arbeid med en ny avtale. Utover dette er det lite håndfast fra statsråden. Det vises til at det har tatt tid blant annet på grunn av internasjonale prosesser og det amerikanske skattesystemet.
Det gis fra statsråden ingen tidshorisont for når ny avtale kan forventes å foreligge. Inntil videre er det den gamle utdaterte avtalen som gjelder. Særlig for amerikanske statsborgere som også er skattepliktig til Norge er situasjonen vanskelig. De to statenes ulike klassifisering av inntekt og den særnorske formuesskatten kan gjøre det totale skattetrykket uholdbart når det i tillegg oppstår dobbeltbeskatning på grunn av dagens skatteavtale.
Det er som ofte ellers skattyter som må ta kampen opp gjennom klage, søksmål eller en såkalt MAP (Mutual Agreement Procedure) etter skatteavtalens regler. Inntil ny avtale er signert, burde statsråden komme det norsk/amerikanske miljøet i møte med tydeligere avklaringer.