Toppadvokat ble renvasket i dom, men fradømt yrket

Nylig stilte Borgarting lagmannsrett offentligheten en liten gåte i form av en dom. Gåten er som følger: Hvordan kan retten frikjenne en advokat for alle mistanker om at han har gjort noe ulovlig, men likevel frata ham levebrødet?

Dommen handler om tidligere toppadvokat Anders Pind, som nå er blitt fratatt sin bevilling og har mistet retten til å yte rettshjelp. Dette vekker reaksjoner hos Pinds advokat, Per M. Ristvedt i Schjødt.

– Lagmannsretten har enstemmig konkludert med at det ikke var noe faktisk grunnlag for mistanken om at Pind hadde medvirket til kreditorunndragelse eller annen økonomisk kriminalitet. Det burde vært vektlagt i vurderingen av vedtakets gyldighet. I stedet har lagmannsretten basert avgjørelsen på formaliabrudd med hensyn til håndtering av klientmidler og hvitvaskingsreglene, sier Ristvedt til Kapital.

Uenig: Schjødt-advokat Per Magne Ristvedt stusser over hvordan dommeren kunne konkludere med å frata Pind bevillingen all den tid de frikjente ham for mistanken om å ha medvirket til kreditorunndragelse eller annen økonomisk kriminalitet. Foto: Terje Pedersen / NTB

“Krigskassa” som lakk

For å forstå saken trenger vi først litt bakgrunn. Det begynte som en avgjørelse i Advokatbevillingsnemnda, etter et bokettersyn i 2022 hos Pinds gamle firma, Hammervoll Pind (som i dag har skiftet navn til Ryger). Bokettersynet avdekket store avvik i bruken av klientkontoen som Pind opprettet for den nå avdøde forretningsmannen Thor Stian Kennedy Normann. Normann er kjent for  å stå bak skandaleombruste Indigo Finans, hvis hovedgeskjeft var å loppe eldre småsparere ved å lokke dem til å investere i oppblåste eiendomsprosjekter. Kapital har skrevet en rekke avsløringer om etterspillet etter Indigo Finans. 

Pind ble engasjert som Normanns advokat i 2017, da søksmålene for alvor begynte å renne inn. 

I anledning det som så ut til å bli en storm av søksmål satte Normann, samt noen tilsluttede selskaper, inn 30 millioner kroner på klientkontoen hos advokatfirmaet. En “krigskasse”, har Pind omtalt dette som i retten. Problemet var at krigskassen lakk. Fra juli 2017 til mai 2018 ble det foretatt ca. 70 uttak fra kontoen på til sammen 30 millioner kroner – i hovedsak ført på saker Pind var ansvarlig for. Flere av uttakene manglet dokumentasjon. Bobestyrer for konkursboet til Normanns morsselskap, Kennedy Holding, har tidligere uttalt til Kapital at klientkontoen synes brukt slik andre bruker egen bankkonto.

Advokatbevillingsnemnda, tingretten og nå lagmannsretten har alle konkludert med at det har forekommet alvorlige brudd på reglene for klientmiddelhåndtering og manglende etterlevelse av anti-hvitvaskingsregelverket i forbindelse med uttakene. 

– Hvitvasking og kreditorunndragelse

Bruddene er alle koblet til hvitvaskingsloven. I det opprinnelige vedtaket om tilbakekalling fra Advokatbevillingsnemnda står det at det er grunn til å mistenke at Pind har bidratt til økonomisk kriminalitet. Det understrekes at det er høy hvitvaskingsrisiko forbundet med transaksjonene. Nemda skrev blant annet: 

“Uten dokumentasjon for at det ble foretatt noen nærmere vurdering av risikoen og iverksatt tiltak, gir forholdene grunn til å reise mistanke om at han på denne måten la til rette for, eller medvirket til, økonomisk kriminalitet.”

De peker spesielt på faren for kreditorunndragelse. 

Nemda brukte formuleringer som “advokatvirksomhet som synes å ha tilrettelagt for økonomisk kriminalitet”, men avgjørelsen tok ikke stilling til om forholdene kan være straffbare etter straffeloven. 

Pind og milimeterjus

Pind, som er kjent som noe av en rev når det gjelder jusens irrganger, har kjempet hardt for sitt levebrød. I siste runde i lagmannsretten argumenterte han og hans forsvarer hardt for at det ikke var holdepunkter for å mistenke Pind for å ha bidratt til noe straffbart, og dermed ikke belegg for å frata Pind bevillingen som advokat. Forholdene har tross alt ikke vært etterforsket. De mente den uttrykte mistanken mot ham likevel hadde betydning for Advokatbevillingsnemndas vedtak. 

Lagmannsretten landet i det som fremstår som en slags spagat.

“Etter bevisførselen er det etter lagmannsrettens syn konkrete holdepunkter for å mistenke slik bruk av klientkontoen. Det vises blant annet til overføringen av 950.000 kroner til Kennedys samboer,” heter det i dommen.

Retten mener imidlertid at det ikke kan konstateres at Pind har medvirket til straffbare handlinger.

“[...] manglende etterlevelse av det aktuelle regelverket kan i seg selv gjøre det mulig å misbruke en klientkonto til straffbare formål, uten at den ansvarlige advokaten medvirker til dette i strafferettslig forstand.”

Lagmannsretten konkluderte slik: 

“... med utgangspunkt i et forhøyet beviskrav finner lagmannsretten ut fra bevisførselen ikke grunnlag for å mistenke Pind for medvirkning til økonomisk kriminalitet”, til tross for at retten fant at Pinds handlinger rent objektivt sett hadde tilrettelagt for økonomisk kriminalitet.

– Grunnløs

Enden på visa var at Pind mistet bevillingen grunnet brudd på reglene for håndtering av klientmidler.

– Lagmannsretten er tydelig på at det må reageres strengt mot advokater som ikke etterlever reglene for klientmiddelhåndtering og antihvitvasking. Som staten argumenterte for, er dette viktig både for å verne det rettssøkende publikum, hindre misbruk av advokaters særlige privilegium og for å ivareta tilliten til advokatstanden. Staten er fornøyd med at lagmannsretten er enig i dette, sier regjeringsadvokat Magnus-Johan Færø til Kapital. 

Han opplyser at han ikke har mulighet til å svare på noen spørsmål angående lagmannsrettens vurdering av mistankene mot Pind, eller om saken burde ha vært politietterforsket. Motparten har ingen slike reservasjoner. 

– Vi mener dommen er uriktig, og er uenig med lagmannsrettens lovtolkning på enkelte punkter, sier advokat Per M. Ristvedt i Schjødt, som videre opplyser at de vurderer om dommen skal ankes til Høyesterett.