Etterlevelsesgraden for innrapportering av inntekt og formue knyttet til kryptovaluta har vært lav. Selv om antallet kryptoinvestorer som har innrapportert opplysninger har økt de siste årene, er det anslått at det kun er ca. 15 prosent av de som har investert i kryptovaluta, som har oppgitt dette til skattemyndighetene.

Myndighetene ønsker bedre kontroll

Forslaget har høringsfrist 15. februar 2025. Formålet med regelendringen, er først og fremst at skattemyndighetene ønsker å ha bedre kontroll med hvilke verdier som eies av norske aktører. Skattemyndighetene vil nå få bedre oversikt over omsetning og eierskap av kryptoeiendeler. Dette grepet vil gjøre det vanskeligere å skjule verdier. Slik tredjepartsrapportering innebærer både en forbedring av kvaliteten på opplysningene som gis, og medvirker til økt rapporteringsgrad.

Reglene vil også ha den effekt at det på sikt vil kunne lette kryptoinvestorers arbeid med å rapportere opplysninger. Dette gjelder særlig dersom opplysningene forhåndsutfylles i skattemeldingen. Men skattyter må likevel kontrollere at eventuelle opplysninger som er forhåndsutfylt, er korrekte.

Norske skattemyndigheter skal oppfylle internasjonale forpliktelser, og innfører også nasjonal tredjemannsrapportering

Forslaget innebærer at norske vekslings- og oppbevaringstjenester for kryptoeiendeler må gi opplysninger til norske skattemyndigheter om sine brukere. Norske skattemyndigheter vil utveksle opplysningene med land som deltar i informasjonsutvekslingssamarbeidet og vil få tilsvarende opplysninger om norske brukere tilbake. Forslaget gjennomfører og går lenger enn OECDs standard for tredjeparts opplysningsplikt om kryptoeiendeler (CARF).

I tillegg til at Norge sender opplysninger til andre land, vil norske skattemyndigheter få informasjon om norske brukere direkte. Norske myndigheter vil også få informasjon om verdien av kryptoeiendeler som brukeren har innestående. Forslaget omfatter opplysningsplikt både for rene oppbevaringstjenester i tillegg til vekslingstjenester.

Nærmere om utveksling av informasjon mellom land

For å imøtekomme de skattemessige utfordringene knyttet til kryptoinvesteringer, har OECD utarbeidet Crypto-Asset Reporting Framework (CARF). Standarden ble publisert 10. oktober 2022 og legger til rette for innhenting og automatisk utveksling av informasjon om transaksjoner som involverer kryptoeiendeler. En rekke land, inkludert Norge, signerte 10. november 2023 en intensjonsavtale om å gjennomføre CARF og revidert CRS i nasjonal rett med virkning fra 2026.

Rapportering av dine finansielle forhold i utlandet til norske skattemyndigheter

Etter standarden skal tilbydere av vekslingstjenester for kryptoeiendeler gi opplysninger til skattemyndighetene om brukere fra andre land og deres transaksjoner. Norske skattemyndigheter vil utveksle opplysningene med land som deltar i informasjonsutvekslingssamarbeidet og få tilsvarende opplysninger om norske brukere tilbake. 

Standarden er viktig for å sikre Skatteetaten nødvendig informasjon om omsetning og eierskap av kryptoeiendeler for personer som skal skatte til Norge, og også for at Norge skal oppfylle sine forpliktelser om å utveksle relevant informasjon til andre land.

Norske rapporteringspliktige

Tjenestetilbydere som er skattemessig hjemmehørende i Norge, vil ha opplysningsplikt til Norge. Det er i dag 12 tjenestetilbydere av vekslings- og oppbevaringstjenester registrert hos Finanstilsynet. Forslaget innebærer at norske aktører som for eksempel Firi, K33, NBX m.fl får plikt til å innrapportere opplysninger til skattemyndighetene, på samme måte som for eksempel banker, arbeidsgivere, forsikringsselskap mv. En konsekvens av dette er at opplysninger knyttet til krypto på sikt vil kunne forhåndsutfylles i skattemeldingen.

Den foreslåtte tredjepartsrapporteringen vil ikke endre vesentlig på innrapporteringen på kort sikt. Unntaket er for innestående verdier, som etter hvert vil kunne bli forhåndsutfylt på skattemeldingen. Hvis skattepliktige har kjøpt eller solgt kryptoeiendeler i løpet av inntekståret, må gevinst/tap mv. fortsatt fylles ut i skattemeldingen slik som i dag.

Skattekonsekvenser

• Gevinst/tap/avkastning eid av personlige kryptoinvestorer skattlegges med 22 prosent.

• Formue: Innestående verdier skal verdsettes til markedsverdien per 1. januar i fastsettingsåret. Kryptoeiendeler mv inngår i formuesgrunnlaget sammen med annen formue. Formuesskattesatsen er i dag 1 prosent for formue opptil 20 millioner kroner. For formue som overstiger 20 millioner kroner er formuesskattesatsen 1,1 prosent. Bunnfradraget øker fra 1,7 millioner til 1,76 millioner kroner fra 2025.

De fleste investorer vi har hatt befatning med, ønsker å oppgi inntekter og formue korrekt. Mange kryptoinvestorer har likevel slitt med å forstå hvilke skattekonsekvenser kryptorelaterte aktiviteter medfører og hvordan dette skal oppgis i skattemeldingen. 

For mange vil det være kjærkomment og effektiviserende at relevante opplysninger forhåndsutfylles i skattemeldingen. Det er derfor å håpe at flere opplysninger kan forhåndsutfylles etter hvert. Kryptoinvestorer vil likevel måtte sjekke at de opplysninger som er oppgitt, er korrekte.

Nærmere om hvilke opplysninger som skal rapporteres

Opplysningspliktige tjenestetilbydere skal gi opplysninger om brukernes innestående verdier, både i kryptoeiendeler og i offisiell valuta. I tillegg skal det gis opplysninger om den enkelte brukers transaksjoner.

Det er tre typer transaksjoner som tjenestetilbyderne skal rapportere om:

• Vekslinger mellom kryptoeiendeler og offisiell valuta

• Vekslinger mellom kryptoeiendeler

• Overføringer av kryptoeiendeler (inkludert som vederlag for kjøp eller salg av varer eller tjenester)

Med overføringer menes at kryptoeiendeler flyttes fra en lommebokadresse til en annen, uten at eiendelen samtidig blir vekslet i annet formuesgode. Kategorien omfatter rene overføringer, for eksempel «airdrops», utlån og avkastning fra «mining» eller «staking». Kategorien omfatter også overføringer som kan ha en motytelse, men hvor motytelsen ikke er kjent for tjenestetilbyderen.

Det skal opplyses om antall enheter overført, antall transaksjoner og samlet markedsverdi av overføringene fordelt på type overføring. Videre skal det opplyses om overføringer til eksterne lommebokadresser («cold wallets»), det vil si lommebokadresser tjenestetilbyder ikke kan fastslå at tilhører en finansinstitusjon eller annen opplysningspliktig tjenestetilbyder.

Det skal ikke opplyses om hvilken lommebokadresse overføringer gjøres til, men denne informasjonen skal være tilgjengelig for skattemyndighetene ved kontroll. Merk at overføringer mellom egne wallets, ikke anses som en skattemessig realisasjon og skal ikke utløse skatt.

Opplysningspliktige skal identifisere brukere av tjenesten, og for brukere som er juridiske personer, skal reelle rettighetshavere identifiseres. Det er foreslått en forskriftshjemmel for nærmere regler om hvordan dette skal foregå, samt konsekvenser ved avvik fra fremgangsmåten.

Det er i tillegg foreslått en omgåelsesbestemmelse, som skal fange opp opplysningspliktige og brukere som innretter seg for å unngå at opplysninger blir utvekslet etter overenskomst med fremmed stat, for eksempel ved å dele opp transaksjoner slik at de faller under terskelbeløp.

Foreslått ikrafttreden

Departementet foreslår at lovendringene trer i kraft 1. januar 2026 med første rapportering til skattemyndighetene i 2027. Opplysningspliktige tjenestetilbydere må innhenteegenerklæring for eksisterende brukere innen 12 måneder etter ikrafttredelse.