Dommen mot Petter Olsen har smurt vaselin på skattelinsen
Små og mellomstore bedrifter bør nå konsekvent be Skatteetaten om en bindende forhåndsuttalelse før nye prosjekter utvikles og startes opp, skriver Tor Jacob Aabelvik i SMB Norge.

Gründerprosjektet til Petter Olsen i Hvitsten ble avbrutt under fødselsprosessen av Skatteetaten. Prosjektet «Gildely» ble utviklet i perioden 2012 til 2016, og grunntanken var å tilby rekreasjon og en god totalopplevelse. Anlegget besto av hotell, matopplevelser med bruk av egenproduserte råvarer, kulminert med sanseinntrykk fra tilstøtende museumsanlegg.
Med investeringer i milliardklassen ble prosjektet samlet sett ikke ansett som «virksomhet» i skatte- og merverdiavgiftsrettslig forstand. Konsekvensen av overinvesteringen ble dermed at anlegget bedømmes som ledd i Petter Olsens privatforbruk.
Næringspolitisk må det reises et klart varsko mot den forvaltningspraksis som nå ses å være under oppseiling!
Skatteetatens vedtak ble forståelig nok gjenstand for domstolsprøving, og tingretten gjennomgikk fradragsretten slik kravene etter lovgivningen og rettspraksis er utkrystallisert om pådratte kostnader relatert til prosjektets eierskap, også hensett til risikobildet som påhviler enhver næringsutøvelse.
Tingretten ga gründeren Petter Olsen fullt medhold på alle punkter.
I rettsinstansene deretter suppleres resonnementene med nye og konkrete avkastningskrav, og leder til et nytt krav hentet fra skatteforvaltningens egendefinerte skjønnstema. Når den investerte kapitalen ikke muliggjorde 6 prosents avkastning bedømt over en overskuelig tidshorisont, ledet overinvesteringen til at fradragsført merverdiavgift ble nektet, og tilbakeført til statskassen gjennom Skatteetatens endringsvedtak.
Skatteetaten vant deretter både i lagmannsretten og i Høyesterett på alle sakens punkter.
Næringspolitisk må det reises et klart varsko mot den forvaltningspraksis som nå ses å være under oppseiling!
Den mer normale situasjonen innen SMB-segmentet (små og mellomstore bedrifter) er at Skatteetaten avskjærer eller justerer enkeltkostnader som ses å angå bedriftseieren privat mer enn å utvikle næringsvirksomheten.
Det nye er at Skatteetaten oppstiller et konkret avkastningskrav. Konsekvensene kan bli mangeartede og uoversiktlige. Små og mellomstore bedrifter bør nå konsekvent be Skatteetaten om en bindende forhåndsuttalelse før nye prosjekter utvikles og startes opp!
Isolert bedømt burde skattesaken for Ramme Eiendom ha blitt prøvd for Den europeiske menneskerettighetsdomstolen – presumptivt for å være i strid med internasjonale konvensjoner etter linjene som de første nordsjødykkerne til sist vant frem med. En sak på skatterettens område ville kunne tilføre temaet internasjonale perspektiver og korrektiver.
Når skattevedtaket for sin overskuddsvurdering anvender matematiske beregninger ispedd elementer fra avskrivningsregler, internrente og en forutsatt kapitalavkastning, kan dette være hjelpemodeller, men ved å kulminere vurderingen med at overskuddet hermed ikke avleirer seg innen tidsvinduet «overskuelig fremtid», bygger slutningen på forhold utenfor skatte- og avgiftslovgivningen.
«Overskuelig fremtid» blir lett til et politisk spørsmål med hovedvekt på provenyhensyn. Konkursinstituttet er metoden for å luke ut prosjekter som ikke er egnet til å gå med overskudd og der insolvenssituasjonen er et faktum. Mye kan som kjent skje innen overskuelig fremtid, herunder kan investorer og profesjonelle aktører vise interesse for å utvikle og restrukturere virksomheten, slik at ingen kreditorer lider tap.
Et gründerprosjekt må bedømmes ut fra sine tiltenkte forutsetninger og gis virkninger deretter, også skatte- og avgiftsmessig. Synergien ulike avdelinger imellom kan Skatteetaten etterprøve, men ikke i forkant anføre definerte avkastningskrav før ordinær driftsfase er nådd.
Ved Høyesteretts dom i 2024 er landskapet belagt med vaselin på den skatterettslige kikkertlinsen. Kursen videre skimtes som høyst usikker.
Tor Jacob Aabelvik
Nestleder i SMB Norge, Region Vest