GRIMSTAD
30. juni tikket det inn en børsmelding fra Europris. Selskapet hadde kjøpt 67 prosent av aksjene i Grimstad-baserte Lekekassen. En familiebedrift med 76 års historie går inn i en ny epoke.
– Det kjennes ufattelig bra å ha solgt til Europris. Jeg kunne sagt det med løgndetektor, sier Andreas Skalleberg - tredje generasjon.
Da han kom inn i familieselskapet Leif Skalleberg i 2010 hadde de 13 fysiske butikker rundt om på Sørlandet. De ble lagt ned én etter én etter at pappa Torbjørn ble overbevist om at netthandel var fremtiden. Etter et par år med prøving og feiling ble Lekekassen født i juni 2013.
– Andre året omsatte vi for 36 millioner kroner, og skjønte allerede da at potensialet var stort.
Far og sønn bestemte seg for å satse det de hadde. Husene ble pantsatt. Fikk de pengene de trengte for den videre veksten kunne Lekekassen bli noe ordentlig stort.
– Vi investerte vanvittige summer før vi egentlig hadde inntjening til det. Vi har vært vågale og turt å gjøre det få andre hadde turt, sier Skalleberg.
Andreas Skalleberg
Alder: 37.
Sivilstand: Gift, to sønner.
Stilling: Daglig leder i Lekekassen.
Aktuell: Lekekassen solgte 67 prosent av aksjene til Europris.
Bakgrunn: Bachelor i økonomi og administrasjon fra BI i Bergen. Ett år med finans for gründere i Boston. Jobbet totalt fire år i et konsulentselskap og en startup i Boston.
Stortingets talerstol blir din. Hva tar du opp?
Jeg synes det er få felles tanker og lite kommunikasjon mellom landene i Europa for å få et skattenivå som er mer likt. Jeg blir provosert når Amazon tjener milliarder uten å betale selskapsskatt og Apple og Google opererer med helt andre betingelser enn Schibsted på annonsevirksomheten i Norge. Momssats, arbeidsgiveravgift og kapitalskatt bør være ganske likt i Europa. Det synes jeg politikerne kan ha en tydeligere plan for å få til.
Ferieturen du aldri glemmer?
– Jeg og kona var på en tur i Karibien før vi fikk barn. Da var det piña colada og pils på stranda uten mas og syv timer i strekk på solsenga. Jeg drømmer litt tilbake dit innimellom.
Din dårligste investering?
– Jeg puttet 50.000 kroner i et fond rett før finanskrisen. Etter bare tre-fire uker var beholdningen halvert. Etter det har jeg fokusert på å bygge egne verdier.
Hvilken bok vil du anbefale andre?
– “Tipping point” av Malcolm Gladwell. Den handler om de små tingene som kan få en bedrift til å gå bra. Det er en kjempefin bok uansett om du driver en bedrift eller ikke.
Din første jobb?
– Det var i familiebedriften fra jeg var 8-9 år. Jeg gjorde det jeg kunne bli brukt til.
Lagerlokaler og kontorer har kostet opp mot 200 millioner kroner. Flere titalls millioner har gått med til teknologiutvikling.
– Min far var i pensjonsalder og satset alle pengene sine, og mer til. Du er ganske gal når du gjør noe sånt.
– Hva sa kona da du snakket om å pantsette huset?
– Det var ikke akkurat en triviell samtale. I etterpåklokskapens lys hadde jeg kanskje ikke gjort det samme igjen, å pantsette huset med kone og barn hjemme. At bedriften går konkurs kan en leve med, men å miste hjemmet i tillegg er en katastrofe ingen vil erfare.
Denne gangen gikk det bra. Selskapet som fortsatt heter Leif Skalleberg økte omsetningen fra 97 millioner kroner i 2016 til 488 millioner i fjor. Resultatet før skatt har økt fra 5 til 67 millioner.
Jeg ble svett, utrygg, snakket fort og begynte å mumle
Omsetning på 200 kr.
Det startet med Leif Skalleberg som etter krigen hjalp sin tante med å drive en butikk i Grimstad, etter at hun hadde mistet mannen sin. I butikken solgte de i prinsippet det de kunne få tak i av varer.
– Bestefar sa han skulle hjelpe til med å drive butikken frem til jul, og hvis han likte det skulle han kjøpe den. Han likte det.
Andre generasjon, Torbjørn, ble født i 1954 og kom for alvor inn i bedriften i midten av 20-årene. Han startet en kraftig ekspansjon som endte med 13 butikker på Sørlandet som solgte parfyme, dameklær, leker og gaveartikler. Og sånn var ståa da Andreas kom inn i bedriften. Noe han egentlig hadde avvist for lenge siden.
– Detaljhandel var det siste i verden jeg hadde lyst til å holde på med. Å hate er et sterkt ord, men jeg så i hvert fall ikke for meg et liv innen retail.
– Hvorfor ikke?
– Det er mye jobb, mange problemer og dårlig avkastning. Spesielt på Sørlandet er det vanskelig å skalere opp. Med 20.000 mennesker i Grimstad vil det stoppe et sted av seg selv. Du taper penger 8-9 måneder i året og er helt avhengig av å ha en god sommer og en bra jul.
Han husker en dag butikken i Storgata hadde omsetning på 200 kroner gjennom en hel dag. Inkludert moms.
– Du må fortsatt betale husleie, strøm og den ansatte som står der hele dagen. For meg var det fullstendig uinteressant å jobbe med en så ineffektiv modell.
Svett og usikker
Andreas Skalleberg hadde heller sett for seg en fremtid i finansbransjen. Etter en bachelorgrad i økonomi og administrasjon på BI i Bergen dro han til Boston der hans storebror Atle allerede bodde. I den amerikanske byen fulgte han et internasjonalt program som i stor grad handlet om finans for gründere.
– Det var et fantastisk bra opplegg og jeg var veldig klar på at jeg skulle starte noe selv, ikke jobbe som en av 300 ansatte på et kontor.
Utgangspunktet var å dra hjem etter det ene året, men Skalleberg trivdes i Boston ville ha med seg litt arbeidserfaring fra USA. Han fikk jobb i et konsulentselskap som drev med outsourcing av data og teknologi. Skalleberg skulle hanke inn amerikanske kunder og være bindeleddet mellom kundene og 250 smarte hoder i Mumbai som tok seg av IT-jobben.
– Å få arbeidserfaring fra USA er noe av det smarteste jeg har gjort i mitt liv. Du jobber dobbelt så mye som i Norge, og får dobbelt så mye arbeidserfaring hvis du regner det i timer.
Han husker godt sitt første oppdrag for konsulentselskapet. På toppen av en skyskraper i lokaler verdt millioner av dollar satt det folk i dress klare for å høre hva Skalleberg hadde å si.
– Der kom jeg, den unge gutten fra Grimstad med to skjeggstubber på haka. Jeg var så nervøs. Det var helt forferdelig.
– Hvordan taklet du det?
– Veldig dårlig. Sjefen min var med og han måtte ta over møtet etter hvert. Det var ekstremt skarpskodde mennesker som stilte spørsmål jeg ikke klarte å svare på. Jeg ble svett, utrygg, snakket fort og begynte å mumle. Det var virkelig ikke bra det jeg holdt på med. Jeg hadde bare lyst til å grave meg ned og forsvinne fra møtet.
De neste møtene gikk bedre, men etter to år gikk han videre til en startup der studenter kunne registrere bankkortet sitt og få cashback når de handlet hos selskapets partnere, som Apple og Walmart.
– Selskapet ble solgt til Groupon noen måneder etter jeg flyttet hjem til Norge.
Pils og drodling
Det kom til et punkt der Skalleberg følte han måtte velge Norge eller USA. Han var 27 år og ville etablere familie.
– Jeg hadde kjøpt leilighet og begynt å tenke på amerikansk. Det var kult i USA, men det var i Norge jeg ville bo.
Han ringte sin far og lurte på om han hadde noen kontakter som kunne hjelpe med jobb. Torbjørn spurte om ikke sønnen heller ville begynne i familieselskapet.
– Da begynte vi å brainstorme rundt leker på nett. Vi tok noen pils, drodlet litt og bestemte oss for å gjøre det.
– Hva konkret har dere lykkes med?
– Vi har ikke prøvd å være mer enn vi er. Lekekassen selger leker på nett, verken mer eller mindre. Når en snakker om e-handel dukker det fort opp kule buzzwords som algoritmer og kunstig intelligens. Men det har vi aldri fokusert på. Vi er en butikk på nett.
Han sier det handler om å ha større volum og god forhandlingsmakt, så de kan kjøpe billig og selge videre billigere enn konkurrentene.
– Også er det viktig at leverandørene våre tjener penger, for da vil de selge til oss gang på gang. Når vi får det hjulet til å gå rundt blir det bra butikk.
PE-fond tilbød mer
I januar i år startet prosessen med å selge selskapet.
– Hovedgrunnen er at min far blir 67 år til høsten. Med en bedrift som har gått såpass bra de siste årene, og med en god kurve for videre vekst, hadde jeg ikke råd til å gi han en fair pris for hans aksjepost.
Vi har ikke en avtale om kun å drive med leketøy fremover
Da Lekekassen gikk ut i markedet kom det fem bud, der Skalleberg kaller fire av dem reelle. Det var flere internasjonale PE-fond som la mer penger på bordet enn Europris.
– Vi hadde fått en større kortsiktig gevinst av å velge et av PE-fondene, men jeg er veldig glad vi ikke gjorde det. Med private equity blir det så mye fokus på finanstermer at man fort kan glemme det viktigste, å drive god butikk. Med Europris snakket vi samme språk.
Skrekkens eksempel i leketøysbransjen er EQTs kjøp av Top-Toy, som eide Toys R Us og BR Leker. Det endte til slutt med konkurs.
– Du kan ikke ta en retailmodell fra en annen bransje og kopiere det over til leker. Da bommer du. Leker er en treg og spesiell bransje.
– Det finnes noen gode PE-historier også?
– Ja, men jeg klarer ikke å se hva mer de kan bringe til bordet enn noen smarte hoder som kan hjelpe oss litt. Med Europris ser vi allerede synergieffekter. De er et svært børsnotert selskap bankforbindelser og logistikkavtaler vi ikke hadde vært i nærheten av å oppnå alene.
Familieselskapet ble verdsatt til 748 millioner kroner. Dermed betalte Europris 501 millioner kroner for de 67 prosentene av aksjene.
– Jeg tror begge parter er OK fornøyd med prisen. De synes vel det var litt dyrt og vi synes det var litt billig.
Hestehandel
Konsernet som helhet, med morselskapet Skalleberg Holding, omsatte for 545 millioner kroner i fjor, med et resultat før skatt på 85 millioner. Det er 100 aksjer i selskapet, der Torbjørn og Andreas eide én A-aksje hver. Av de resterende aksjene eide Andreas 89 og broren Atle ni.
– Vi har ikke snakket så mye om det utad, men det ligger i sakens natur at det ble en hestehandel på bakrommet om hvordan pengene skulle fordeles.
– Ble det tøffe diskusjoner?
– Nei, vi brukte vel 10 minutter på å komme frem til et tall. Jeg har vært primus motor og gründer for Lekekassen, men det er mye av fars penger som er investert. Noe av det må tilkomme mine brødre som arv i fremtiden. Det hadde vært urettferdig om jeg hadde stukket av med 90 prosent av pengene.
Andreas blir sittende med de resterende 33 prosentene i selskapet og fortsetter som daglig leder.
– Jeg er mer motivert enn noen gang og kjenner at det er nå det virkelig begynner. Jeg tror det er viktig for Europris også at jeg ikke er mett og lei.
Men det som slutter nå er å ha faren på kontoret ved siden av. Torbjørn skal rydde ut sine saker og tre inn i pensjonisttilværelsen.
– Nå skal jeg rapportere til et styre, ikke bare prate med min far. Vi har snakket om å profesjonalisere bedriften og få på plass ordentlig strukturer. Dit er vi på vei nå.
Midt i selskapsgjennomgangen før salget ble Andreas pappa for andre gang. Dermed fulgte noen svært hektiske uker og måneder i Grimstad.
– Jeg fikk tatt meg to uker der jeg stort sett hadde fri. Å få barn er tross alt større enn å selge et selskap, og perioden etter en fødsel er slitsom. På trilleturene tok jeg med meg airpods og fikk gjort unna noen møter med advokater og rådgivere. Det har jeg ikke sagt til kona, haha.
Kan bli mer enn leker
I høst blir en varepakke fra Lekekassen plassert ut i noen utvalgte Europris-butikker, før det sannsynligvis blir full utrulling til neste år. I fjerde kvartal går Lekekassen inn på det danske markedet med nettbutikken som heter ToySpace, som har vært i Sverige siden 2019.
– Vi omsatte for 21 millioner svenske kroner i 2019 og 97 millioner. Til nå i år er tallene veldig gode, så veksten fortsetter.
– Hva er ambisjonene videre?
– Målet vårt er å ta store markedsandeler i Sverige og Danmark. I Norge er vi desidert nummer én på leketøy på nett, og den posisjonen skal vi styrke.
Hvis det lykkes vil omsetningen øke til betraktelig større summer.
– Vi har et usannsynlig vekstpotensial, men vi skal ikke vokse for fort. Fokuset vårt er bunnlinje, ikke topplinje. Det hjelper ikke å vokse til to milliarder neste år, for å sette det på spissen, hvis vi taper 50 millioner. Da pumper vi ut varer for en formue uten noe inntjening for aksjonærene våre. Det er helt meningsløst.
I en sommerstille uke er det lite som skjer på de 21.000 kvadratmeterne nede på lageret. Bygningsmassen er blitt større og større de siste årene, men nå er det ikke mye mer å hente på denne tomten. Når Skalleberg ser på legoen og dukkene på hyllene, tenker han på muligheten for å utvide til nye bransjer.
– Vi har ikke en avtale om kun å drive med leketøy fremover. Kompetansen vår er sterk innen netthandel og vi har utviklet mye teknologi. Men det er ikke bare å hoppe inn i en ny bransje, vi må gjøre et godt forarbeid for å se hvordan vi kan vinne.
– Du har vel et par bransjer i tankene?
– Ja, det har jeg.
Men mye står på kalenderen før den tid kommer. Salget til Europris er fortsatt så ferskt at transaksjonen først ble endelig fullført fredag denne uken. Det danske markedet skal erobres. En tre måneder gammel baby og hans mor vil gjerne ha litt tid med pappa og mann. Og Andreas skal flytte inn på farens gamle kontor, som er litt større enn det han har nå.
