Gjestekommentar: Torfinn Harding, professor i økonomi, Universitetet i Stavanger
Også denne uken har kronen svekket seg. En dollar koster nå rundt 11 kroner. Mange av forklaringene som diskuteres, kretser rundt kortsiktige forhold som renteforskjeller til utlandet, endringer i risikopremier, likviditeten i valutamarkedet, og oljeselskapenes og Norges Banks kjøp og salg av valuta. Disse kan sikkert være viktige for kortsiktige bevegelser, men den svake kronen kan også reflektere at norsk økonomis evne til å skape verdier er svakere enn før, sammenliknet med andre land. Styrken på kronen over tid er et symptom på hvor rike vi er som land.
Torfinn Harding, professor i økonomi, Universitetet i Stavanger Foto: UIS
Figuren viser at kronesvekkelsen har foregått lenge. I perioden 2005-2014, kostet en dollar i gjennomsnitt 6 kroner. Med den såkalte oljekrisen, svekket kronen seg markant fra 2014 til 2015, og fant for perioden 2015-2021 det som kunne se ut som et nytt nivå rundt drøye 8 kroner.
Figuren viser også Norges disponible inntekt per innbygger i forhold til USA, målt i 2015-dollar som skal ha samme kjøpekraft i ulike år og i begge land. Mens norsk økonomi i snitt skapte over 8.600 dollar mer per innbygger i den første perioden (2005-2014), var tallet 1.700 dollar i den andre perioden (2015-2021).
At Norges verdiskaping har sakket akterut internasjonalt, støttes også av andre tall. SSB hadde i «Utsynet over 2022» en grundig gjennomgang av Norges produktivitetsutvikling, og viste at for disponibel inntekt lå Norge i 2005 over alle de ni andre landene de sammenliknet med. I 2020 hadde USA tatt oss igjen, mens de fleste andre også hadde tatt innpå, men ikke gått forbi.
Det kan ikke utelukkes at Støre-regjeringens politikk har hatt betydning for svekkelsen de siste tre årene.
Kan forklare kronekursen
Hva har den svake utviklingen i Norges disponible inntekt å gjøre med kronekursen? Det er godt kjent fra økonomisk teori at økt produktivitet, og da spesielt i konkurranseutsatt sektor, gir opphav til en sterkere realvalutakurs. Både Balassa-Samuelson hypotesen og teorien om såkalt Hollandsk syke tilsier at for eksempel et bedre bytteforhold mot utlandet (prisen på våre eksportvarer i forhold til importvarer) vil gi en sterkere realvalutakurs.
I tråd med disse teoriene har undertegnede og medforfattere påvist med data som dekker 172 land over en 40-års periode at økt produktivitet i konkurranseutsatt sektor, målt som store oljefunn, fører til sterkere realvalutakurser. Hilde Bjørnland og medforfattere har nylig studert Norge og funnet støtte for at produktivitetsutviklingen er sentral for å forstå utviklingen i kronekursen.
Figuren viser den nominelle valutakursen, mens teoriene over handler om realvalutakursen. Det betyr at vi også må ta hensyn til eventuelle forskjeller i prisveksten i lokal valuta. Mens slike prisendringer gjerne er tregere enn de som handler valuta i valutamarkedet, vil endringer i nominell kurs endre realvalutakursen på kort sikt. Ser en på anslag på realvalutakursen fra BIS, finner en også det samme bildet: Norges realvalutakurs var relativt sterk i forhold til USAs i perioden 2005-2014, mens den har stadig svekket seg siden.
