<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">

Tror på lavere lønnsvekst

Uventet lav inflasjon i sommer gir lavere forventninger til lønnsveksten. – Kan bidra til lavere rentebane, tror Kjetil Olsen, Nordea.

Publisert 22. aug. 2024 | Oppdatert 22. aug. 2024
Article lead
RIKTIG VEI: Sentralbanksjef Ida Wolden Bache kan konstatere at det trolig går mot lavere lønnsvekst enn hun og Norges Bank har anslått, og det kan bidra også til lavere inflasjon. Foto: Eivind Yggeseth

Gjennom våren og sommeren har norsk inflasjon falt raskere enn ventet, og, ikke minst, raskere enn Norges Bank har lagt til grunn. Norges Banks forventningsundersøkelse viser at dette også har endret forventningene blant partene i arbeidslivet.

Forrige kvartal viste undersøkelsen at økonomene ventet en inflasjon på 3,6 prosent et år frem, mens partene i arbeidslivet ventet hele 4,1 prosent. Økonomene anslo årets lønnsvekst til 5,1 prosent, mot 5,0 prosent blant partene i arbeidslivet. Viktigere: For neste år ventet økonomene et fall bare til 4,2 prosent, likt med hva partene i arbeidslivet ventet.

Lavere rentebane

– Alt annet likt, kan dette bidra til en noe lavere rentebane, hvis disse forventningene slår til, tror sjeføkonom Kjetil Olsen i Nordea Markets.

– Det er så enkelt som at lavere inflasjon gir lavere lønnsvekst, sier han.

Olsen understreker samtidig at han, i likhet med Norges Bank, tror at de kommende månedene vil vise høyere inflasjonsmålinger igjen.

– Det gjør at forventningene også til lønnsveksten kan svinge. Og det er fortsatt sprik i laget når det gjelder neste års lønnsforventninger, så det er for tidlig å være sikker, mener han.

LAVERE BETYR LAVERE: Kjetil Olsen er ikke overrasket over at sommerens lave inflasjon slår ut i lønnsforventningene. Foto: Are Haram

– Oppløftende

Sjeføkonom Kyrre M. Knudsen i SR-Bank mener Norges Bank kan puste lettet ut etter disse tallene.

– Dette vil nemlig ikke kjøpekraften mer enn forventet og åpner for et rentekutt før nyttår, tror han.

Knudsen viser til at partene i arbeidslivet nå forventer en lavere reallønnsvekst neste år enn Norges Bank har lagt til grunn.

Også sjeføkonom Marius Gonsholt Hov i Handelsbanken Capital Markets mener de nye tallene øker nedsiden rundt Norges Banks rentebane.

– Dette var oppløftende, mener han, men understreker at den svake kronekursen i seg selv bidrar til å holde lønnsveksten oppe.

– Vi tror ikke at Norges Bank raskt vil senke sitt lønnsvekstanslag ned til det «lave» nivået som partene nå forventer. Trenden støtter likevel at det er nedsiderisiko rundt rentebanen, men vi tror fortsatt ikke at første rentekutt kommer før i første kvartal neste år.

Om noe bidrar imidlertid også torsdagens svake BNP-tall til å styrke troen på rentekutt. Kvartalsveksten var på svake 0,1 prosent, langt under forventningen.

Jekket ned

Nå er lønnsforventningene jekket klart ned. Partene i arbeidslivet venter 0,2 prosentpoeng lavere lønnsvekst neste år enn i forrige undersøkelse.

De venter nå 4,0 prosent lønnsvekst neste år, noe som er klart lavere enn Norges Banks anslag på 4,5 prosent. Blant fagøkonomene er forventningen uendret, 4,2 prosent. Fagøkonomene jekker imidlertid ned sine prognoser for inflasjonen både i år og neste år.

Partene i arbeidslivet, som ventet høyere lønnsvekst enn både fagøkonomene i undersøkelsen og Norges Bank, har senket sitt anslag for 2025 klart. Dessuten venter både økonomene og partene i arbeidslivet nå en inflasjon som er enda lengre under Norges Banks prognose. 

Dermed er nå Norges Bank «pessimisten» blant prognosemakerne, med høyest anslag for både inflasjonen og lønnsveksten fremover.

Den ferskeste inflasjonsmålingen viser at inflasjonen i juli var nede i 2,8 prosent, altså allerede lavere enn hva alle i forventningsundersøkelsen venter for neste år. Det er imidlertid utsikter til at inflasjonen vil stige noe de kommende månedene. 

Øker inflasjonen

I Pengepolitisk rapport fra juni jekket Norges Bank opp sine anslag for lønnsveksten både i 2024, 2025 og 2026.

«Høy lønnsvekst, svak vekst i produktiviteten og kronesvekkelsen gjennom fjoråret vil trolig bidra til å holde prisveksten oppe fremover», advarte sentralbanken.

På den annen side lå det an til sterkere reallønnsvekst, noe som ville kunne løfte norsk konsum og dempe en eventuell oppbremsing i norsk økonomi.

Makro

Informasjon om bruk av AI