Sjeføkonom Kjetil Olsen i Nordea Markets protesterer iherdig mot markedsprisingen for den norske styringsrenten, som tilsier minst seks rentekutt før 2026. I juni varslet Norges Bank at det trolig blir tre rentekutt neste år.
– Vi får langt færre rentekutt enn som så, og færre enn i mange andre land, varsler han i Nordea Markets’ ferske prognoser onsdag morgen.
Selv venter han bare to rentekutt før 2025 er historie.
Gir mer stimulans
En grunn er problemet sentralbanksjef Ida Wolden Bache pekte på i sin tale for sentralbanksymposiet i Jackson Hole nylig: Høy gjeld og nesten bare flytende rente gjør at rentehevinger biter mer i Norge enn i de fleste andre land. Da følger det også, understreker Olsen, at rentekutt i Norge gir en sterkere stimulans enn rentekutt i andre land.
Olsen mener dessuten at det ikke er særlig behov for sterk rentestimulans av økonomien:
– Jeg tror ikke at ledigheten uten rentekutt ville blitt mye høyere. Norsk økonomi har greid seg godt gjennom renteøkningene. Nå er ting i ferd med å snu, og det blir forsterket av et par rentekutt neste år, sier Olsen, som venter at arbeidsledigheten begynner å synke igjen i 2026.
– Selv bare et par rentekutt vil hjelpe på boligprisene og boligbyggingen, og det er den eneste delen av økonomien som har merket renteøkningene skikkelig.
Kan låne mer
– Jeg regner med at boligprisveksten blir litt sterkere enn lønnsveksten fordi rentene også kommer litt ned. Høyere lønnsvekst og lavere renter gir høyere lånekapasitet, understreker han.
– Det er i stor grad hvor mye man får lov til å låne som avgjør boligprisene. Da er ett prosentpoeng lavere rente verdt 10–12 prosent høyere lånekapasitet, sier Olsen.
– Over de neste to årene kan vi derfor fort se 10–15 prosent boligprisvekst.
Om derimot Norges Bank kuttet like frist som markedet priser inn, ville resultatet blitt «en forbruksfest og en eksplosjon i boligprisene vi knapt har sett maken til», advarer Olsen.
Nordea Markets' prognoser
| 2023 | 2024 | 2025 | 2026 | |
| Fastlands-BNP | 0,7 | 0,7 | 1,6 | 2,0 |
| Privat forbruk | −0,8 | 1,1 | 2,6 | 2,6 |
| Kjerneinflasjon | 6,2 | 3,9 | 3,1 | 2,5 |
| Lønnsvekst | 5,3 | 5,2 | 4,3 | 3,8 |
| Registrert ledighet | 1,8 | 2,0 | 2,2 | 2,1 |
| Styringsrente (årsslutt) | 4,5 | 4,5 | 4,0 | 3,7 |
| EURNOK | 11,4 | 11,7 | 11,0 | 10,7 |
| USDNOK | 10,5 | 10,5 | 9,3 | 9,3 |
Prosent, prosentvis endring. Kilde: Nordea Markets |
Kronefrykt
«Samtidig vil signalene Norges Bank gir om renteutsiktene påvirke kronekursen. Vi tror derfor Norges Bank heller vil avvente første rentekutt enn å fremskynde det, nettopp fordi signaler om tidlige rentekutt også her hjemme kan gi en svakere krone», skriver Nordea Markets i sin rapport.
– Er Norges Banks frykt for en for svak krone viktigere enn hva de tror om inflasjonen og ledigheten?
– Vi snur på det: Ved å kutte renten bare to ganger får man en sterkere krone, og det vil bidra til lavere lønns- og prisvekst. Og vi tror at økonomien vil greie seg bedre på dagens rentenivå enn Norges Bank tror. Neste år vil man se at vi ikke trenger så mye rentekutt for å holde aktiviteten oppe og ledigheten nede, venter Olsen.
Rentedifferansen øker
Samtidig vil andre sentralbanker kutte renten mer enn Norges Bank, men ikke så friskt som prisingen i rentemarkedet nå tilsier, tror Olsen. Dette gir økt rentedifferanse i norsk favør. Det trenger ikke i seg selv styrke kronen. Sommerens internasjonale rentefall svekket tvert imot kronen. Årsaken var at dette rentefallet skyldtes frykt for resesjon, primært i USA, og ikke at kampen mot inflasjonen var vunnet. Olsen mener resesjonsfrykten har vært overdreven, slik at økt rentedifferanse vil bidra til en sterkere krone.
– Jeg vil ikke si at rentedifferansen forklarer kronekursen, men det er en sammenheng. Relative styrker mellom økonomiene kommer til uttrykk gjennom rentedifferansene og valutakursene.
Nordea Markets tror kronen vil styrke seg fra dagens nivå rundt 11,75 mot euro og 10,55 mot dollar til 11,00 og 9,38 om ett år og så videre til 10,75 mot euro i 2026.
Likevel resesjon?
Tirsdag kveld falt Wall Street brutalt, og resesjonsfrykten er igjen høyst levende.
– Hvis det blir resesjon i USA og aksjemarkedet styrter, så er vi en annen setting, for da vil kronen svekke seg ganske mye, medgir Olsen.
– Vi tror likevel det skal veldig mye til for at Norges Bank hever renten, for det vil ha noen negative effekter for norsk økonomi om det går veldig dårlig i verdens største økonomi. Men alt annet likt vil det gi et litt svakere bilde for norsk økonomi og en høyere inflasjon. Og en høyere rente, i hvert fall på kort sikt, enn vi ellers ville fått.
– Hvis resesjonsfrykten utløser et dobbeltkutt fra Fed om et par uker, da vil vel ikke litt økt rentedifferanse berge kronekursen?
– Nei, på kort sikt vil det stå i skyggen av risikosentimentet og tilpasningene vi ser i markedet når aksjemarkedet faller.
Nordea Markets tror økningen i amerikansk ledighet i juli i stor grad skyldtes uværet Beryl, og regner med sterkere arbeidsmarkedstall fredag.
– Hvis også augusttallene er svake, og aksjemarkedet i USA fortsetter ned, da er det blitt mer sannsynlig at Fed tyr til en dobbeltheving?
– Ja.
