Hvorfor vente?

Gjestekommentar

Kari Due-Andresen, sjeføkonom og partner, Akershus Eiendom. Foto: Iván Kverme

Flere vestlige sentralbanker har begynt å senke sine styringsrenter, og har varslet videre rentenedgang før årsskiftet. Norges Bank har tviholdt på formuleringen om å holde renten på dagens høye nivå «en god stund fremover». Hvorfor det? Hva er det egentlig å vente på?

Den økonomiske veksten i Norge og internasjonalt har svekket seg siden i fjor. Riktignok har utviklingen ikke vært like svak som fryktet i fjor høst, da markedsaktørene var redde for at høye renter skulle utløse en hard landing i global økonomi. Utover våren roet frykten seg, og «myk landing» ble etter hvert hovedscenariet i markedene. Over sommeren har imidlertid makroøkonomiske nyheter samlet sett overrasket på nedsiden – både i verdens største land og i fremvoksende økonomier.

Rentene raskere ned

Som følge av svakere vekstsignaler både fra USA, Europa og Kina, venter markedsaktørene nå at styringsrentene må settes ned langt raskere og mer omfattende enn hva som var konsensus før sommeren, for sikre en myk landing. Det betydelige fallet i aksjemarkedene ved inngangen til september ble tolket som et signal om at investorene er nervøse for at sentralbankene vil reagere for sent «også denne gangen».

Her hjemme fikk vi nylig BNP-tall som viste en vesentlig svakere utvikling gjennom første halvår i år enn tidligere ventet. I både første og andre kvartal hadde BNP i Fastlands-Norge steget med kun 0,1 prosent. Fordelt på bransjer er det bare oljeleverandørene som for tiden gjør det bra, mens bygg/anlegg, varehandel og industri sliter. 

Svak aktivitetsvekst begynner etter hvert å gi seg utslag i stigende arbeidsledighet. Den registrerte arbeidsledigheten som NAV måler er fortsatt på lave nivåer, men på vei opp. SSBs arbeidsledighetsmåling – som også tar med seg folk som har mistet jobben, men ikke har registrert seg hos NAV – viser en tydeligere oppgang. Ifølge SSB har arbeidsledigheten i Norge nå nådd opp til sitt historiske snitt. 

Det er lite som tilsier at Norge skal klare å dra seg selv etter hårene og opprettholde en tilfredsstillende aktivitetsvekst dersom resten av verden rundt oss kjøles ned.

Det er lite som tilsier at Norge skal klare å dra seg selv etter hårene og opprettholde en tilfredsstillende aktivitetsvekst dersom resten av verden rundt oss kjøles ned. Utviklingen i produksjon og sysselsetting her hjemme burde dermed ikke stå i veien for rentekutt fra Norges Bank.

Svakeste siden 90-tallet

Heller ikke boligmarkedet gir grunn til å vente med rentekutt. Norges Bank har i lange perioder vært bekymret for at kredittveksten til norske husholdninger var for høy. Men det er ikke tilfellet nå. Kredittveksten til husholdningene var på 3,4 prosent ved siste observasjon, noe som er vesentlig lavere enn inntektsveksten. I år har faktisk kredittveksten til norske husholdninger falt til de laveste ratene vi har observert siden midten av 1990-tallet.

I tillegg til at realøkonomien svekkes i Norge og hos våre handelspartnere, begynner også inflasjonen å nærme seg målet. I USA, Eurosonen, Sverige og Storbritannia er veksten i KPI nå nede på 2-tallet. I Norge var 12-månedersveksten i KPI på 2,6 prosent ved siste observasjon, og de to siste månedene har kjerneinflasjonen vært lavere enn det sentralbanken ventet.

Hvorfor nøle?

Det høye rentenivået virker nå tydelig dempende på norsk økonomi, og Norges Bank må sørge for at økonomien ikke blir for svak. Så hvorfor nøler de med å sette renten ned? 

Det er trolig begrenset hvor mye mer kronen bidrar til oppgang i importert prisvekst.

Et av Norges Banks sentrale argumenter er at norsk krone er svak. Og det er jo riktig, men det har den vært en stund. Dermed er det trolig begrenset hvor mye mer kronen bidrar til oppgang i importert prisvekst. Dessuten avtar prisimpulsene internasjonalt nå, sammen med at økonomisk aktivitet svekkes. Dersom man dissekerer norsk kjerneinflasjon, ser man at importert inflasjon faktisk har vært på eller under inflasjonsmålet de siste tre månedene.

Vi tåler inflasjon noe over målet så lenge den er på vei ned. Før pandemien hadde Norges Bank motsatt problem. I lengre perioder var inflasjonen så lav at den ikke lå an til å komme seg opp til målet på 2 prosent innen utgangen av sentralbankens 3-årige prognosehorisont. På den tiden argumenterte Norges Bank med at så lenge det er utsikter til at inflasjonen kommer tilbake til målet innen rimelig tid og inflasjonsforventningene ikke er på avveie, går det fint. Det samme kan man si nå: inflasjonen er på vei tilbake til målet innen rimelig tid, og inflasjonsforventningene er ikke på avveie, ifølge Norges Banks forventningsundersøkelse.

Fra først til sist

Norges Bank nølte ikke med å sette renten opp da prisveksten begynte å tilta. De var faktisk først ute av alle de vestlige sentralbankene med å heve renten i etterkant av pandemien. Det burde ikke være noen grunn til å nøle med å sette renten ned nå. Man skulle jo tro det var verre at arbeidsledigheten tar seg for mye opp enn at det tar noe ekstra tid å få inflasjonen ned de siste basispunktene.