Det internasjonale pengefondet (IMF) mener det er på tide at verdens myndigheter begynner å stramme inn på finanspolitikken.

«Dette er kritisk for å sikre at regjeringene vil ha nødvendige ressurser til å investere i strukturell omstilling, inkludert klimaendringene, og for å kunne bekjempe kommende kriser», sa vise-direktør Gita Gopinath onsdag i en tale i Irland.

IMFs tall viser at statsgjelden globalt når 100 prosent av BNP før neste tiår. I USA og Kina vokser statsgjelden til og med raskere enn før pandemien. I Europa stabiliserer gjelden seg, men på et for høyt nivå.

Nå er en rekke sentralbanker i ferd med å senke sine styringsrenter. Da er tiden inne for en strategisk omlegging av finanspolitikken, mener IMF.

«Dette begynner med å erkjenne omfanget av finanspolitisk risiko: Det er verre enn du tror», ifølge Gopinath.

Utgiftsvennlige politikere

Hun viser til at den politiske debatten de siste tiårene har dreid klart i retning av at det er OK å øke offentlige utgifter. Det er blitt færre talsmenn som anbefaler å stramme inn, uavhengig av om landene styres av høyre- eller venstresiden.

«Dette gir betydelig oppsiderisiko for statsgjeld-utsiktene», mener Gopinath, som derfor frykter at mange land vil velge å skyve statsgjeldproblemet foran seg.

Problemet blir verre fordi de fleste land står foran store investeringer og utgifter knyttet til klimapolitikk, helse og pensjon i takt med eldrebølgen, og fordi geopolitiske spenninger stiger.

– For optimistiske prognoser

De nødvendige investeringene når fort 7-8 prosent av BNP årlig, en utgiftsvekst som ikke er tatt høyde for i de fleste fremskrivinger av finanspolitiske behov, mener IMF.

Disse fremskrivingene er dessuten systematisk for optimistiske, sier Gopinath. Blant annet tar man aldri høyde for uforutsette hendelser, som pandemier eller kriser.

«Hvis historien gjentar seg, kan gjelden øke 8-11 prosentpoeng av BNP utover EUs prognoser frem til 2030», advarer Gopinath.

Økte statsrenter

Hele situasjonen blir verre fordi verden ikke lenger kan regne med store spareoverskudd eller at sentralbanker sluker unna alt som legges ut av ny statsgjeld. Resultatet blir at verdens regjeringer står overfor økte risikopremier på sin statsgjeld og derfor må bruke enda mer av sine budsjetter på rentebetaling.

IMFs beregninger tyder på at når USA øker sitt budsjettunderskudd med 1 prosentpoeng, øker risikopremien med 11 basispunkter.

Selv ikke land som har trodd de var immune mot gjeldsbekymringer kan lenger regne med dette.

Den økte statsgjelden tynger ikke bare offentlige budsjetter. I tillegg slår økt statsgjeld, og uro om denne, klart negativt ut på den økonomiske aktiviteten i privat sektor.

– Fullt fokus på vekst

Løsningen er ikke å kutte offentlige utgifter blindt. IMF mener utgiftene i stedet må vris til tiltak som skaper økt vekst. 

Det betyr å opprettholde offentlige investeringer, men heller kutte i energisubsidier, overføringer og annet som ikke løfter veksten.

Tiltakene må også løfte produktivitetsveksten, ikke minst i Europa, som ligger langt bak USA.

For å holde offentlige utgifter i sjakk, anbefaler IMF også flerårige statsbudsjetter og andre regler som binder politikken mer over tid.