Spiller andrefiolin når rentene bestemmes
Norges Bank stabiliserer inflasjonen, men har begrenset innflytelse over rentene som betyr noe, skriver Espen Henriksen.

Gjestekommentar
Norges Banks beslutning for halvannen uke siden om å holde styringsrenten uendret fikk bred dekning i norske media. Forsiden av DN siterte en låntaker som «håper rentekutt ikke er langt unna», mens e24.no hadde et stort oppslag om «ordførere [som] drømmer om rentekutt» og «håper at Norges Bank snart kutter renten».
Det skapes et inntrykk av at sentralbanksjef Ida Wolden Bache og Norges Bank styrer rentenivået. Slike overskrifter kan kanskje generere klikk, men de er sannsynligvis misvisende, eller i beste fall unøyaktige.
Realrentene viktigst
En rask titt på tall, sammen med grunnleggende økonomisk teori, forteller oss:
Har steget kraftig
For det første er det realrenter i dag og i fremtiden som er avgjørende for husholdninger og bedrifter. Realrenter er renter justert for inflasjon; den virkelige prisen på penger over tid. For både husholdninger og bedrifter er det videre ikke bare renten i dag som teller, men også forventningene om fremtidige realrenter – det vi kaller rentekurven.
På en pressekonferanse 20. juni nevnte sentralbanksjef Ida Wolden Bache at «det er stor usikkerhet knyttet til hva som vil være et normalt rentenivå fremover». Det finnes imidlertid markedspriser for realrenter i fremtiden. Flere store land utsteder realrenteobligasjoner der pålydende beløp og kuponger justeres for inflasjon.
De mest likvide realrenteobligasjonene er amerikanske TIPS – Treasury Inflation-Protected Securities. Figur 1 viser utviklingen i TIPS-renter med fem, syv og ti års gjenværende løpetid. I løpet av de siste tre årene har disse rentene steget med rundt 2,3 prosentpoeng. Endringen i for eksempel tyske Inflationsindexierte Anleihe des Bundes, inflasjonsindekserte føderale obligasjoner, har vært av omtrent samme størrelsesorden.
Den store og viktige historien er at de reelle rentene, både nå og i overskuelig fremtid, har økt kraftig.
Bestemmes i finansmarkedene
For det andre har realrentekurven antakelig steget markant også i Norge. En robust antakelse i økonomisk teori er at det i finansielle markeder ikke finnes vedvarende muligheter for å risikofritt utnytte prisforskjeller. Overført til rentemarkedet innebærer dette at endringer i avkastningen på norske kroner må være nært knyttet til avkastningsendringer på sikre obligasjoner i andre valutaer. I praksis betyr det at avkastningen på norske kroner følger internasjonale rentemarkeder.
I beste fall kan Norges Bank ved strukturelle og systematiske grep påvirke rentedifferansene (spreadene) mellom norske og utenlandske plasseringer. Potensielle endringer i rentedifferanser er imidlertid i størrelsesordener mindre enn endringen i nivåene på fremtidige realrenter.
Figur 2 viser utviklingen i avkastningen på sikre nominelle obligasjoner med ti års gjenværende løpetid. Norske statsrenter har fulgt det samme mønsteret som i andre land. Dersom inflasjonsforventningene er like godt forankret i Norge som i land med inflasjonsindekserte obligasjoner, har realrentene her hjemme også steget over to prosentpoeng.
Høyere forventet realrente fremover betyr at alle med netto gjeld og flytende rente er blitt fattigere, mens netto sparere med flytende rente er blitt rikere. Låntakere med flytende rente og høy gjeld i forhold til inntekt og formue er blitt betydelig fattigere – men siden Norges Bank har begrenset innflytelse på renten, er det ikke Norges Banks skyld.
Stabiliserer inflasjonen
Og for det tredje, selv om Norges Bank ikke er omnipotent og verken bestemmer renter eller valutakurs, spiller banken en avgjørende rolle i å sikre lav, stabil og forutsigbar inflasjon. Som sentralbanksjef Ida Wolden Bache har understreket flere ganger, så gjør lav, stabil og forutsigbar inflasjon det enklere å ta langsiktige valg og drive næringsvirksomhet. Lav og stabil inflasjon er kanskje ikke så spennende, men har enormt stor verdi.
Rentenivået fremover bestemmes hovedsakelig i de globale finansmarkedene.
Om media er så opptatt av husholdningenes økonomiske ve og vel, burde de kanskje rette mer fokus på utviklingen i internasjonale rentemarkeder snarere enn å overdrive Norges Banks rolle. Innenlandsk inflasjon bestemmes her hjemme, men rentenivået fremover bestemmes hovedsakelig av de globale finansmarkedene.
Vårt økonompanel skriver hver uke om makroøkonomi, markeder og økonomisk politikk
21. september | Jan L. Andreassen | Hvorfor «vanlige folk» velger Trump og Fremskrittspartiet |
14. september | Kari Due-Andresen | Hvorfor vente? |
7. september | Kjetil Martinsen | Kronen på verket |
31. august | Harald Magnus Andreassen | Nei, ingen særnorsk nedgang |
24. august | Thomas Eitzen | 100 prosent avkastning på boligutleie? |
17. august | Kjetil Olsen | Vi legger'n død |
10. august | Nils Kristian Knudsen | Norges Bank først inn, sist ut |
3. august | Øystein Dørum | Bygge og bo hvorsomhelst? Nja |
27. juli | Torfinn Harding | Kronen og Støres økonomiske politikk |
20. juli | Kyrre Aamdal | Klimaloven er for streng |