«Beregninger basert på Finansdepartementets makroøkonomiske modeller KVARTS og NORA indikerer at innretningen av finanspolitikken for 2025 har en litt ekspansiv virkning på aktivitetsnivået i 2025», skriver Finansdepartementet i Nasjonalbudsjettet.
Det er særlig veksten i offentlig sektor som trekker opp, bekrefter departementet.
«Finanspolitikken har de siste årene bidratt til å holde veksten i økonomien oppe og trolig medført at Norge har unngått fall i den økonomiske aktiviteten», skriver departementet videre, og:
«Det vil fortsatt være sterke impulser fra tidligere års budsjetter på den økonomiske aktiviteten neste år».
I FRA-rentene er reaksjonen klar: Rentene stiger med rundt 10 basispunkter.
– Så lenge pengebruken sørger for å holde aktiviteten mer oppe, og departementet har friske BNP-anslag, har Norges Bank mer rom til å holde renten lenger oppe for å dempe prispresset via valutakurskanalen, mener sjeføkonom Marius Gonsholt Hov i Handelsbanken Capital Markets.
Budsjettet forklarer all vekst
Samlet betyr finanspolitikken for årene 2023-2025 at aktiviteten løftes 2,3 prosent i 2025 og 2,5 prosent i 2026, ifølge beregninger basert på KVARTS.
Dette betyr at hele veksten i fastlands-BNP regjeringen regner med neste år, 2,3 prosent, skyldes at regjeringen har gitt gass med sine statsbudsjetter de siste årene.
Vurdert ut fra modellen NORA er effektene svakere, men fortsatt solide 0,9 prosent de to årene.
– Noe ekspansivt
Uansett modell er det primært budsjettet for 2023 som ga gass, mens 2024 og 2025 isolert sett har bidratt mindre. Alle år har imidlertid finanspolitikken bidratt til økt aktivitet.
«Ifølge makromodellene KVARTS og NORA bidrar finanspolitikken for 2025 noe ekspansivt på aktiviteten i økonomien neste år, i tillegg til at aktiviteten løftes betydelig av finanspolitikken i årene før», utdyper departementet.
Mye av den ekstra pengebruken forklares med styrking av forsvar, sikkerhet og beredskap, samt utgifter til håndtering av Ukraina-flyktningene.
