I flere dager har finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) snakket om de store skatte- og avgiftslettelsene han mandag ville foreslå i statsbudsjettet for 2025.
Nå foreligger tallene, og de viser at både trinnskatten, formuesskatten og en rekke avgifter økes mer enn en videreføring av 2024-reglene.
Samlet regner Finansdepartementet med en lettelsen på 1,1 milliarder kroner i inntektsskatten for personer. Alt dette, og mer til, skyldes økt frikortgrense, altså i praksis økt bunnfradrag, som gir nesten 1,8 milliarder kroner lavere skatteinngang i 2025.
Flere får trinnskatt
Det motvirkes nesten i sin helhet av at trinnskatten (den tidligere toppskatten) økes med 1,3 milliarder kroner.
Denne skatten økes ved at innslagspunktene økes langt mindre enn den gjennomsnittlige lønnsveksten i år. Der lønnsveksten havner på rundt 5,2 prosent, justeres trinnskattens fjerde trinn for eksempel med bare 0,5 prosent. Resultatet er at langt inntektsmottakere får trinnskatt, og de får trinnskatt på en høyere del av inntekten. I tillegg økes satsen med 0,1 prosentpoeng for trinn 3, 4 og 5, altså for alle med inntekter over 697.000 kroner. Dermed får alle med inntekter over 697.000 kroner økt skatt både gjennom at mindre av inntekten går klar av trinnskatten og ved at satsen økes.
Økt trinnskatt motvirkes imidlertid av at satsen i trygdeavgiften senkes med 0,1 prosentpoeng til 7,7 prosent, og ved at bunnfradraget i trygdeavgiften heves med 43 prosent til 99.650 kroner. Også personfradraget økes mye, 23 prosent til 108.550 kroner.
De største skatte- og avgiftsendringene
| Inntektsskatt personer | −1146 |
| - herav trygdeavgift (frikortgrensen) | −1795 |
| - trinnskatten | 1265 |
| Formueskatt | 60 |
| Næringsbeskatning | 0 |
| Klima-, miljø- og bilavgifter | 1727 |
| Andre særavgifter | 547 |
| Moms | −2042 |
| Sektoravgifter og gebyrer | −443 |
| Avvikle ekstra arbeidsgiveravgift | −6860 |
Millioner kroner, bokført 2025-virkning. Kilde: Finansdepartementet |
Også formuesskatteprovenyet blir litt høyere enn 2024-reglene ville gitt, 60 millioner kroner i bokført 2025-effekt.
Gir og tar
Den største lekkasjen går på lavere moms på vann- og avløpstjenester, som i 2025 koster 2 milliarder kroner. Nesten like mye trekkes inn gjennom økte klima-, miljø- og bilavgifter, på over 1,7 milliarder kroner.
Totalt regner Finansdepartementet seg frem til en skatte- og avgiftslette på 2,4 milliarder kroner. I tillegg kommer fjerningen av den ekstra arbeidsgiveravgiften for høye inntekter, som vil koste 6,9 milliarder kroner.
Samlet vil trinnskatt og formuesskatt gi 136 milliarder kroner til statskassen neste år, en økning på 12 milliarder kroner fra i år, og 2024-provenyet er dessuten oppjustert med 6 milliarder kroner fra hva Finansdepartementet trodde i fjor. Det gjør at det legges opp til 18 milliarder kroner i økt proveny neste år i forhold til planene for 2024.
Lønnsomt å jobbe?
De forholdsvis små endringene i skattesatsene i statsbudsjettet for 2025 endrer ikke mye på incentivene til å ville jobbe. Finansdepartementet viser i en oversikt at ingen land i Norden har svakere incentiver til å gå fra dagpenger til jobb.
En familiefar eller -mor har en effektiv skatt ved å gå fra trygd til arbeid på nesten 80 prosent. I Sverige og Finland er tilsvarende skatt rundt 60 prosent.